Category: Norsk

Varelevering i Oslo: Fra vondt til verre

Hovedforhandlingene mellom Oslo kommune og LUKS om kommunens samordningsansvar for vareleverandørenes HMS-forhold på kommunal grunn kommer opp for tingretten 5-8 oktober.

Av Pål H. Christiansen – Småsyklistenes Informasjonskontor

– Saken var berammet til uke 18, men ble utsatt. Årsaken til utsettelsen var C-19 og nødvendige tiltak og prioriteringer i tingretten. Dessuten gikk kommuneadvokaten i Oslo på 50 prosent kapasitet grunnet C-19, opplyser daglig leder Sven Bugge i LUKS.

For vareleverandørene har situasjonen gått fra vondt til verre etter kommunevalget sist høst, mener Bugge.

– Kommunens politiske ledelse har nå slått fast at de ikke har noe samordningsansvar for vareleverandørenes HMS-forhold på kommunal grunn. Hvem som da har det er et åpent spørsmål. De fleste tingene som går galt på dette feltet er spin-off-effekter av kommunens ansvarsfraskrivelse. Trolig er denne holdningen også årsaken til at Oslo står i stampe, når det gjelder å få på plass en bylogistikkplan. En rekke andre byer i Norge har kommet langt i dette arbeidet . De støtter seg til en veileder som prosjektet NORSULP har utarbeidet. Prosjektet gikk over fire år i regi av TØI og Sintef. LUKS satt i styrings- og referansegruppen. NORSULP ble finansiert av Norges Forskningsråd og Statens Vegvesen – Vegdirektoratet, sier Bugge.

– Hvordan er situasjonen i Bygdøy Allé for varelevering etter etableringen av sykkelfelt?

-Praktisk talt all varelevering som skjer fra selve Bygdøy Allé er ulovlig. Det er heller ikke tilrettelagt for lovlig varelevering fra sidegatene. Som en liten kuriositet kan nevnes at renovasjonsbilene benytter sykkeltraseen som sitt eget kjørefelt og foretar alle sine stopp i hele gatestrekningen i sykkelfeltet.

– Hvilke forventninger har dere til oppmerksomhet rundt rettsaken fra media og andre som burde være interessert i temaet? 

-Media har ikke fått øynene opp for hvilken betent problemstilling dette er med alle sine konsekvenser. Bransjen over hele landet vil ha en avklaring på disse prinsipielle problemstillingene. Involverte etater over hele landet sitter på gjerdet og venter på en klargjørende dom som sier hva kommunen må ta ansvar for og dermed tilrettelegge for av lovlig varelevering og fremkommelighet for vareleverandørene, sier Sven Bugge.

BYRÅDSBOOGIE

v/Hobo Highbrow

(Fritt etter Jackson 5)

Vi tror vi redder verden
og legger ivrig ut på ferden.
Vi trikser og vi bløffer.
Og det er så gøy!

Vi sløser vilt i øst og vest.
Og bryter lov om det er best.
Men skylden den er alltid noen andres.

Vi skylder litt på Venstre.
Vi skylder litt på Høyre.
Vi skylder litt på været.
«Blame it on the boogie».

Vi skylder litt på Høyre.
Vi skylder litt på Venstre.
Vi skylder litt på været.
«Blame it on the boogie».

Vi bruker folkets penger
på utebenk og senger.
Men skylden den er alltid noen andres.

Vi sykler rundt i fylla.
Gir andre hele skylda.
Ja, skylden den er alltid noen andres.

Vi skylder litt på Venstre.
Vi skylder litt på Høyre.
Vi skylder litt på været.
«Blame it on the boogie».

Sommeren med Fjodor

Med Sommeren med Fjodor vendte den rampete torsken tilbake i 2016 for fullt i form av en høytlesningsbok med splitter nye tegninger av illustratør Morten N. Pedersen.

Sommeren som var kom pappa en dag hjem med torsken Fjodor i vesken sin. Fjodor måtte repareres. Palle fikk jobben med å passe på ham og litt etter litt ble de to gode venner. Nå er det er vinter, snøen laver ned og Palle gjør lekser og tenker tilbake på alt det morsomme og spennende han og Fjodor opplevde sammen.

I Sommeren med Fjodor får leserne igjen høre alle de spennende historiene om Palle og Fjodor, som tar dem til bunnen av havet, høyt over skyene og på en ufrivillig trikketur i byen. Men hva er det som foregår ute i vedskjulet mens det snør og blåser inn fra havet?  Og hvorfor er det et hull i isen?

Boken kan kjøpes signert direkte fra forfatteren. Gå til Kontakt og be om nærmere informasjon eller kjøp gjennom Bookis.com.

Fjodor_002 lite

Anmeldere om Fjodor går Bananas (2006):

 “Fornøyelig surrealisme. I den kreative, fornøyelige barneboken Fjodor går bananas av Pål H. Christiansen sitter bokstavrimene og surrealismen løst. Mange livsutfordringer for Palle er det blitt plass til på 72 artig illustrerte sider. (…) Håper mange barn vil gå bananas med Fjodor.” Berit Kobro, VG    Terningkast 5                                                                                 
 

I utgangspunktet ser eg på lettlesbøkene som pur lesetrening. Eg er derfor ikkje så opptatt av om dei gir lesaren noko meir. Men då eg las Fjodor går bananas av Pål H. Christiansen forstod eg at det faktisk er mulig å kombinere lesetrening med ei kunstoppleving. Eit surrealistisk meisterverk! Atle Berge på NBU’s nettsider.

“Poetiske replikker som minner om Erlend Loes naivisme, kombinert med en absurd historie og lun humor, gjør hans første barnebok Fjodor går bananas til en vellykket «tilpasset» barnebok.” Nina Méd, Dagsavisen

“Den er morsom, vill og gal, og veldig lett å like.” Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

“Et av fjorårets høydepunkt var Pål Christiansens Fjodor går bananas (Damm 2006). Han mestret å fylle et knapt format med humoristisk innhold og ga det begrensede vokabularet poesi og gnist. Han klarte rett og slett å utnytte lettlesbokas potensial og muligheter.” Inger Østenstad, Barnebokkritikk.no


Om Fjodor på skolen (2009):

“Barn i småskolen, som formodentlig er vant med litt mer ordna forhold enn i klassen til Palle etter at Fjodor har gjort sin inntreden, vil garantert synes det er ustyrtelig morsomt når Pål Christiansen skildrer tullballet, rampestrekene og kaoset i kjølvannet av den nye guttens spillopper og utsagn. […] Illustrasjonene utfyller forfatterens svært gode og lesbare tekst på en utmerket måte.”

Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen
 
 
 

VIRUS: En tur på legevakten

Da Junior kom ut av Manglerud Ishall så han ut som tre pakker kjøttdeig med redusert saltinnhold. Nesen var skjev og en lite kledelig blåfarge spredte seg i retning ørene. Jeg rullet ned bilvinduet.
– I himmelens navn! ropte jeg.
Stemmen min var ikke bare faderlig bekymret. Den var en anelse hysterisk. Ingen liker vel overraskelser før kveldskaffen er innabords? Nå så jeg at han blødde fra leppen, stakkar.
– Jeg gikk på en puck, lespet Junior.
Det var år og dag siden jeg hadde måttet hente gutten på treningen. Det var den gang vi foreldre måtte steke vafler og selge pølser for å spe på en slunken klubbkasse. Den tiden var over for min del. Var det noe jeg savnet? Nei. Vafler kan jeg dy meg for. Pølser er greit, men sennep får du ikke i denne karen. Men jeg kjører fremdeles gjerne en liten tur med bil for å ha litt kvalitetstid med sønnen min.

Henriksen, treneren, kom småspringende etter fra hallen. Han slang bagen til Junior inn i baksetet og stakk hodet inn gjennom vinduet. Antakelig kikket han etter om jeg hadde et kobbel med advokater gjemt i dashbordet. Det kunne nok gjort et kraftig innhogg i vaffelpengene hans. Men det kunne han bare glemme. Var det noen som skulle leke advokat her, så var det meg.
– Det må ha vært en haglstorm av pucker som traff ham, Henriksen, sa jeg anklagende.
– Det var bare en, bedyret Henriksen.
– Men da kom den faderlig fort, repliserte jeg.
– Dere bør ta en tur på legevakten med det samme, for sikkerhets skyld, sa Henriksen.
– Er det nødvendig, da? sa jeg og snudde meg mot Junior.
Han hadde satt seg inn i passasjersetet og så sant å si temmelig molefonken ut.
– Dere bør nok sjekke om han har hjernerystelse eller noen brudd, fortsatte Henriksen.
Det lot til at han talte av egen erfaring, for nesa hans var temmelig ugjenkjennelig den også etter et langt liv på glattisen.
– Gjør det vondt? sa jeg, og strakte frem hånden mot ansiktet til Junior.
Han vred seg unna og så irritert på meg.

– Hvorfor måtte du ta av deg hjelmen ute på isen? spurte jeg da vi kjørte nedover mot sentrum.
– Det klødde, sa Junior.
– Klødde? sa jeg og himlet med øynene.
– Ja, sa Junior.
– Hvor da? spurte jeg.
– Spiller ingen rolle, det vel, sa Junior.
– Å ta av seg hjelmen på en ishockeybane er som å gå ned langs Akerselven nattestid uten klær, påpekte jeg.
– Hva mener du? sa Junior.
– Du vet at det er damer som er av den oppfatning at det er en menneskerett å gå halvnaken hvor enn det er i byen midt på natten? sa jeg.
Junior ristet på hodet.
– Vi snakker om å ta ansvar for egen kropp og ikke ta unødvendig risiko, sa jeg.
Junior tørket vekk litt blod fra under nesen med håndbaken.
– Skjønner du ikke hva jeg snakker om? spurte jeg.
– Nei, sa Junior.

Det var ikke en fordømt parkeringsplass å finne utenfor legevakten. Byrådet hadde harvet opp mesteparten av den lille parkeringen som var for å dyrke åkerbønner og grønnkål. Og det var nok flere enn Junior som hadde fått seg en puck i nesa denne dagen, for de få plassene som var igjen var okkupert av elektrisk drevne lastesykler.
Jeg slapp ham av utenfor inngangen, slik at han kunne trekke kølapp, og kjørte litt rundt i strøket på jakt etter et sted å sette fra meg bilen. Det var lettere sagt enn gjort. Noen hadde satt opp blomsterkasser og rare benker overalt. Det var knapt et ledig høl å smette inn i med Toyotaen til Helle. Til slutt forlot jeg bilen på første og beste hjørne og småløp tilbake til Storgaten 45.

Det satt en gjeng hengehuer og ventet på tur i området ved skranken. Halvparten snufset og hostet om kapp om litt offentlig helseomsorg fra den lille gjengen med leger som hadde klart å komme seg på jobb. Resten var nok syklister som hadde trynet i trikkeskinnene på vei for å kjøpe vegetarisk take-away. Ingen Junior var å se.
– Sønnen din er inne, sa damen bak skranken.
– Hvor da? sa jeg og så meg omkring.
– Bare sett deg ned og vent, sa hun og pekte mot en ledig plass ved siden av en sjukling med snørret hengende ned fra barten.
– Skal gutten hamle opp med legestanden helt alene? spurte jeg.
– Så vidt jeg ser er han myndig, sa damen.
– Det kan du si, sa jeg.
– Ja, sa damen.
– Min erfaring med leger er at man ikke kommer fra dem uten å ha blitt påført noe livstruende, det være seg hemmoroider eller brokk, sa jeg.
– Kaffeautomaten er der borte, sa damen og nikket i retning vinduet.
– Det kan også være de mest lumske kreftsykdommer. Det aller beste er egentlig å holde seg langt unna, fortsatte jeg.
Damen hørte ikke etter lenger, men hadde begynt å notere på datamaskinen sin igjen.

Jeg kjøpte meg en kopp varm sjokolade og satte meg ned med utsyn mot et fjernsynsapparat. På TV-skjermen dukket et kjent fjes opp. Det var en forfatterkollega jeg hadde hatt flere høner å plukke med noen år, ettersom han hadde brukt meg som hovedperson i en av romanene sine uten å spørre om lov.

(Fra en roman i arbeid.)

Sykkelfeltoppstart i Gyldenløvesgate i juni?

Bymiljøtetaten melder i dag overfor Småsyklistenes Informasjonskontor at sannsynlig oppstart med arbeidene med sykkelfelt i Gyldenløvesgate nå er rundt 1. juni. Dermed synes arbeidene stadig å bli utsatt.

Hva årsaken til utsettelsen skyldes vites ikke, men man kan jo spekulere i om etaten og byrådet frykter aksjoner. Ryktene har jo i lang tid sagt at det hersker stor bekymring for akkurat gjennomføringen av sykkelplanen i Gyldenløvesgate. Om arbeidene startes i juni-juli vil man antakelig unngå for mange protester på grunn av at mange folk har ferie. (more…)

To barnebokklassikere fra Forlaget Fabula

Leo Lionnis Lille Blå og Lille Gul og Egon Mathiesens Pusen med blå øynene er eksempler på fremragende barnebøker skapt av billedkunstnere, og som stadig fenger både barn og voksne.

(more…)