Designer Egil Haraldsen er ikke lenger blant oss. Han ga et visuelt løft til en lang rekke bøker med sine suverene bokomslag. Den dag i dag fryder jeg meg over det han lagde til min roman Neer.

På søndag 7. juni er det finale i årets utgave av det åpne franske mesterskapet – Roland Garros, dessverre uten vår egen grusspesialist Casper Ruud. Uansett gikk Egil Haraldsen helt til topps i mine øyne med omslaget til min roman som viste en tennisspiller midt i en perfekt forehand og en fullstappet tribune i bakgrunnen.

Tennis er et sentralt element i Neer, som begeistret opptil flere anmeldere da den kom ut i 1995. Geir Gulliksen var den gang redaktør på Tiden, og om jeg ikke husker feil ba han om noen innspill da vi diskuterte mulige omslag. Jeg ga ham boken til Henri Cochet fra 1936, The Art of Tennis, som jeg hadde sporet opp i et antikvariat i forbindelse med skrivingen.

Franskmannen Henri Cochet var rundt 1930 regnet som en av verdens beste spillere. I følge Store Norske Leksikon vant han det franske mesterskapet fem ganger og Wimbledon i 1927 og 1929, foruten det amerikanske mesterskapet i 1928. Henri Cochet, Jean Borotra, René Lacoste og Jacques Brugnon ble kalt «de fire musketerer» i fransk tennis og vant Davis Cup seks ganger på rad (1927–1932).

Da omslaget fra Haraldsen kom, så jeg med det samme at det satt som et skudd. Han hadde brukt et bilde fra boken som originalt var i svarthvitt, men nå fremstod det i en rødlig variant som gir assosiasjon til både den røde sanden på Roland Garros og noe drømmeaktig som passer bokens stemning perfekt. Teksttypene var også utsøkte.

Da jeg etter en tid fikk The Art of Tennis tilbake fra Geir, fant jeg at det aktuelle bildet fra side 139 var nennsomt skåret ut og nå lå løst inni boken. Det var en liten pris å betale for omslaget til Neer som står seg like godt den dag i dag. Takk til Egil Haraldsen. Og hvil i fred.