Fra en aksjonists dagbok

Kommunevalget i 2023 betød slutten for det rødgrønne byrådet i Oslo. Koalisjonen Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne og SV, med Rødt som støtteparti, hadde da sittet sammenhengende i to perioder og gjort seg mer og mer upopulær hos mange av hovedstadens velgere.

Også mange med bosted i omkringliggende kommuner var luta lei det som ble oppfattet som et byråd som var lite lyttende og som bokstavelig talt satte kjepper i hjulene for dem som av ulike grunner trengte å bevege seg inn og ut av Oslo.

Arbeiderpartiet med byrådsleder Raymond Johansen i spissen fikk allerede i 2019 svi for å la MDG ture frem med sin symbolpolitikk og aggressive miljøretorikk, og for å svikte sine kjernevelgere i Groruddalen. Partiet tapte stemmer på særlig bompengesaken, mens MDG styrket seg i de indre bydeler. Det rødgrønne samarbeidet fortsatte dermed i nye fire år. Men da var det også slutt.

At de rødgrønne måtte forlate byrådskontorene i Oslo markerte for undertegnedes del en endelig slutt for en periode med aktivisme rettet mye mot den urbane MDG-klikken. Den startet med saken om E-18 i Vestkorridoren høsten 2016 og varte frem til sommeren 2021.

Det utviklet seg underveis til et kunstprosjekt der jeg prøvde ut ulike uttrykksformer: humor og gravalvor, dikt, noveller og føljetonger, fiktive og reelle aksjoner, innlegg i aviser og på nett og etablering av flere facebookgrupper.

Noen av innleggene og fremstøtene var tullball, og hensikten var å bryte ned og tømme den «grønne» språkbruken for mening. Den hadde fått altfor stort grep om det offentlige ordskiftet og ble på den tiden nesten ikke motsagt. Det forandret seg og i dag nytter det heldigvis ikke bare å slenge ut klisjeer som «grønn» og «bærekraftig» uten at noen stiller nærmere spørsmål.

Jeg liker å tenke at jeg ble inspirert av min gamle lærer i rettssosiologi fra Universitetet i Oslo på 1980-tallet, marxisten og professoren Thomas Mathiesen, når det gjelder tilnærmingen til dette motstandsarbeidet. Om han hadde likt det er vel usikkert, men hvem vet? Det dreide seg om motmakt, hvordan man enn ser på det.

På slutten hadde facebookgruppen Oslo for Alle mer enn syv tusen medlemmer, mange av dem svært engasjerte og aktive. Gruppen ble satt på vent før sommeren 2021, da jeg observerte at MDG utmerket klarte å skyte seg selv i foten uten vår hjelp. De kom da også under sperregrensen ved Stortingsvalget samme høst.

Etter at det nye byrådet var på plass i Oslo to år senere var tiden inne for å slette hele gruppen Oslo for Alle for godt. MDG, Arbeiderpartiet og SV var ute av styre og stell i Oslo og MDG var svekket på Stortinget.

Spre ordet:

Leave a Reply