Harry var ikke ved sine fulle fem
(Gyldendal Norsk Forlag 1989)
Privatdetektiv Hooeye Heap reiser seg opp av sofaen og setter fart i denne romanen. Hvem leter han etter? Og hvem er alle disse typene som dukker opp utover i boken? Her er en Holger som er lykkelig eier av en pose seigmenner, en Hilmar som har et hilseproblem, en forfatter som ber om torsk i utide. Og mange flere som strever med sitt.
Kortprosa fra Harry var ikke ved sine fulle fem
Leilighet 202: Henning
Om Henning blir det sagt at han er myk som en tyggegummi. Nå har vi både tyggegummier som blir mykere og mykere for til slutt å forsvinne mellom tennene (dem har du nok smakt, ja), og vi har dem som blir hardere og hardere ettersom timene går. Om den siste typen kan man kanskje si at den utvikler en karakter.
Leilighet 501: Hjohan
Barna tar ballongene ut av hendene hans og stiger til værs fra balkongen. De flyr i langsom flokk mot havet. De roper at de skal ut og redde solen fra å drukne. Hjohan vinker dem trist farvel og går inn. De er noen fordømte idealister, synes han.
Leilighet 302: Hildebrand
Ordene legger seg som rep rundt halsen på ham og noen langt langt inni språket trekker i repet så han langsomt blir kvalt og synker ned i den svarte trykksverten i en bok der han blir liggende til noen, en prinsesse kanskje, åpner boken og finner frem til ham.