Tag: røderaymond

Veien til La La LAN Land. Kapittel 13

Av Hobo Highbrow

GrønneLan har dukket opp for å redde Røde Raymond ut av knipa på E-18. Men selv ikke en grønn engel klarer å holde seg på beina når 90 kilo valgflesk fra Groruddalen gjør seg gjeldende med all sin tyngde.

-Hva driver du med? sa GrønneLan.

Byrådet for miljø og samferdsel hadde omsider kommet seg ut av bilen. Nå stod hun og kastet en mørk skygge over Røde Raymond, som lå og sprellet på asfalten med stumpen i været.

-Få vekk den jævla bikkja, stønnet Raymond.

GrønneLan så på ham omtrent slik som da hun fersket ham i å spise egg av benløse burfugler i rådhuskantinen første gang: Litt spørrende, litt hånlig og temmelig streng i blikket.

-Få den vekk, gjentok Raymond og grep fatt i ankelen til GrønneLan.

Trodde han kanskje at den var halmstrået som kunne redde ham fra å tape kommunevalget i 2019? Mest sannsynlig grep han fatt i det som var ham nærmest for hånden.

GrønneLan på sin side tok tak i halsbåndet på setteren og prøvde å dra den bort med et kraftig rykk. Men ettersom bikkja nærme seg klimaks, lot den seg ikke affisere av dette forsøket fra Miljøpartiet De på å redde mikroklimaet i Østre Bærum.

(more…)

Veien til La La LAN Land. Kapittel 12

Av Hobo Highbrow

Mens bilene suser forbi ut av La La LAN Land, blir Røde Raymond venner med en blåblå hund og roter seg opp i et hjørne. Men hvor blir det av GrønneLan? Har hun gått opp i røyk?

Røde Raymond sto med mobilen mot øret og lyttet. Ordføreren i Bærum var sikkert i møte i Samferdselsdepartementet for å smiske til seg litt fart i E18-utbyggingen, for hun svarte verken på ett eller fem ring.

Eller hadde hun tatt seg en langhelg på hytta for å fikse taket?

I så fall var det nok best av henne å holde fingrene unna mobilen. I hvert fall så lenge hun balanserte rundt i høyden med taksten på hodet, tenkte Raymond, i det han ble satt over til telefonsvareren og bedt om å legge igjen en beskjed.

Fuglehunden hadde omsider tømt blæren sin. Nå kom den vimsende bort og snuste på buksebenet hans. Den så opp på ham med et bedende blikk. Raymond avsluttet oppringingen uten å legge igjen beskjed, og la telefonen i lommen.

-Var det noe du ville? spurte han hunden. Den så dumt på ham tilbake.

Røde Raymond ble først nå oppmerksom på bilene som suste forbi på vei vekk fra hovedstaden i motsatt retning. Farten var forbausende høy. Det var nok fordi sjåførene prøvde å komme seg unna før bilene deres ble skrudd fra hverandre, kildesortert og solgt av kommunale ansatte i sine enkelte deler til geriljaen i Bortvekkistan. Byrådets mål om bikuber på alle offentlige toaletter innen 2018 hadde nemlig gjort et kraftig innhugg i budsjettene, og det trengtes utvilsomt betydelig ekstern finansiering, konstaterte byrådslederen der han sto.

Hunden satt der fremdeles med rumpa halvveis ned på asfalten og pep. Halen gikk som en feiekost. Snart var asfalten fri for gamle sigarettstumper og karamellpapir i flere meters omkrets.

-Flink bisk, sa Raymond imponert.

Bikkja var jo mer effektiv en halve renovasjonskorpset i La La LAN Land, måtte han medgi. Han klappet den på hodet et par ganger forsiktig.

Litte grann kos kunne han alltids avstå. Han var ingen hjerteløs mann uten følelser. Men hvis den begynte å mase om å få bli med og se på kontoret hans i Rådhuset og drikke rødbrus og spise bokstavkjeks, så var svaret tvert nei.

I det samme la setteren forlabbene rundt låret hans og begynte å jokke som om han om han var en tispe i løpetiden. Raymond prøvde å riste den av seg, men den hang på som en klegg.

– Er ikke det der Røde Raymond? hørte han en aksjonist rope et stykke unna.

– Hvor da? sa en annen aksjonist.

– Der! Bak den svarte bilen.

Bikkja hadde fått opp farten og øynet øyensynlig et håp om at det kunne bli en blå-rød koalisjon ut av parringen. Akkurat der var Raymond urokkelig. Han leflet ikke med konservative krefter. Han prøvde å riste av seg udyret på ny.

– Hva driver han med? spurte en tredje aksjonist.

– Ser ut som om han dresserer hunden sin, sa en fjerde.

Raymond dukket ned og beveget seg krumbøyd tilbake mot bilen. Det var lettere sagt enn gjort med hunden på slep. Det endte med at han snublet og ble liggende på alle fire midt i veien.

Neste kapittel

Tidligere kapitler

Veien til La La LAN land. Kapittel 11

Av Hobo Highbrow 

Røde Raymond får erfare at Bærums fuglehunder er akkurat så tissetrengte som ryktene sier i Groruddalen. Det gjør ham fly forbannet. Men tar Bærums ordfører telefonen når han ringer henne fra motorveien?

Trafikken sto bom stille. Røde Raymond og GrønneLan satt tafatte og kikket ut av hvert sitt bilvindu, men det var ikke stort de så. Røyken fra de brennende bildekkene drev forbi og stengte sikten i alle retninger.  Men bak røyken et sted hørte de ropene fra aksjonistene som hadde samlet seg litt lenger fremme. Og enda lenger borte fra kom lyden av sirener som nærmet seg.

– Helvetes egoistiske klimaskeptikere, sa GrønneLan.
– Premiefjols!! istemte Raymond.
– Idioter! sa GrønneLan.
– Fjompete eplehageterrorister, repliserte Raymond.

GrønneLan så på ham. – Hva sa du?

– Eplehageterrorister, gjentok Røde Raymond.
– Liker du ikke epler, Raymond? sa GrønneLan.

(more…)

Veien til La La LAN Land. Kapittel 10

Av Hobo Highbrow

Nordavinden blåser duften av brente bildekk rett i fleisen på dem. Røde Raymond dagdrømmer i baksetet, mens GrønneLan hisser seg opp over dette og hint. Trøbbel er rett rundt svingen.

GrønneLan var taus noen sekunder mens bilen kjørte ut av Sandvika og tilbake i retning La La LAN Land. Antakelig regnet hun rynraskt over antall kilometer med sykkelveier som skulle anlegges den nærmeste uken i hovedstaden, eller hvor mange parkeringsplasser som skulle bort, tenkte Raymond og tok en mental snartur i forveien til Langtvekkistan.

Han skulle holde et innlegg på klimakonferansen i en sesjon om «Sykkelklemmens betydning for det grønne skiftet», og et annet i en sesjon om «Byregjering eller Byråd? Hvordan skape dårlig klima i en fei.».

Det første innlegget hadde GrønneLan skrevet for ham. Det andre tok han bare på sparket.

(more…)

Veien til La La LAN Land. Kapittel 9

Av Hobo Highbrow

Røde Raymond får et svakt øyeblikk ved togstasjonen i Sandvika – eller er det GrønneLan som får det? Tilliten til NSB og Ruter er på vei ned hos begge to.

– Hva skjedde? spurte Røde Raymond.

GrønneLan hadde satt seg ved siden av ham i baksetet med sykkelvesken på fanget, mens sjåføren bakset med å få inn tohjulingen hennes sammen med koffertene i bagasjerommet.
– Det var jo meningen at jeg skulle ta toget tilbake til byen med sykkelen, sa GrønneLan.
– Ja? sa Raymond spent.
– Men så ble det først buss for tog til byen, la hun til.
– Sånt skjer med NSB hele tiden, sa Raymond irritert.
– Jeg stilte meg forrest i køen for å komme noen breiale småbarnsmødre med barnevogner i forkjøpet, slik at jeg kunne snike meg først inn på bussen med sykkelen, fortsatte GrønneLan.
– Godt tenkt, sa Røde Raymond.
– Men så var det plutselig blitt sykkel for buss for tog.
– Er det ikke typisk Ruter? sa Raymond.
– Beklager rotet. Jeg ville definitivt ikke rekke frem i tide, selv med el-sykkel, forsikret GrønneLan.
– Helt i orden, sa Røde Raymond forståelsesfullt.

(more…)

Veien til La LA LAN Land. Kapittel 7

Av Hobo Highbrow

Det nærmer seg avgang til den store miljøkonferansen i Langtvekkistan. Men hvor er det blitt av GrønneLan? Og hvorfor er det så folksomt langs E18 og Ring 3?

Neste morgen stod Røde Raymond nydusjet og nygredd og ventet utenfor huset sitt da byrådsbilen svingte inn på gårdsplassen og bremset opp foran de nypussete skoene hans.  Sjåføren trykket på en knapp og bakdøren løftet seg slik at den grønngrønne kofferten til GrønneLan kom til syne i bagasjerommet. Nå fikk den selskap av Røde Raymonds rødrøde. Bortsett fra sjåføren selv var det ingen å se inne i bilen.

Røde Raymond hadde fulgt listen til GrønneLan til punkt og prikke da han pakket kofferten kvelden før. Øverst på listen stod “10 klimasmarte truser i resirkulerbart materiale”, truser som Røde Raymond ifølge GrønneLan bare kunne stappe rett i en blomsterpotte etter bruk, tilføre en skvett vann – og så ble det heimedyrka økologiske tomater på kort tid.
Helt aldeles genialt bærekraftig, mente byråden for miljø og samferdsel; frøene var allerede sydd inn i sømmene på trusen og skapte ikke ubehag eller gnagsår før de begynte å spire.
Dernest var det den kortreiste øko-deodoranten uten verken parabener, duft eller særlig effekt. Og en rekke andre klimasmarte plagg og gjenstander som Røde Raymond tok med for at oppholdet i Langtvekkistan skulle bli preget av god stemning og bli så vellykket som overhodet mulig på alle vis.
– Hvor er GrønneLan? spurte Raymond da han satte seg inn i baksetet.
– I Sandvika, sa sjåføren.

Sandvika lå i nabokommunen Bærum i motsatt retning av flyplassen, og var et område GrønneLan av gode grunner sjelden satte bena sine i. Etter at hun fikk stukket kjepper i hjulene for den lenge planlagte utbyggingen av E18 vest for La La LAN Land, slapp hun ikke lenger unna med det hvite smilet sitt på de kanter.
Røde Raymond så på klokken. Heldigvis hadde de beregnet god tid. Men hva i helsike gjorde GrønneLan i Sandvika på denne tiden av døgnet?
Svaret fikk han like etter da nyhetene slo inn på bilradioen med direktesending fra togstasjonen i Bærums hovedstad. Der var det stor festivitas med hornorkester og glutenfrie boller og brus.
Anledningen var at byråden for miljø og samferdsel i La La LAN Land og fylkesordføreren i Akershus i fellesskap avduket de nye sykkelstativene av tang og tare som skulle utplasseres ved alle kollektivknutepunkter fra Asker til Eidsvoll, La La LAN Land inkludert.
– Dette må da bli fryktelig dyrt? spurte reporteren fra NRK på direkten.
– Det kommer an på hva du mener med dyrt, repliserte GrønneLan kvikt utover eteren.
– Etter hva vi forstår er det snakk om flere hundre millioner kroner?
– Jeg skjønner hva du tenker på, sa byråden.
– Kunne ikke de pengene heller brukes i eldreomsorgen?
– Jeg skjønner hva du tenker på. Men hvis du antyder at dette er sløsing med penger, så vil jeg heller tatt en titt på planene for ny E18, som vil beløpe seg til 42 milliarder kroner minst, sa GrønneLan.
Man kunne høre fylkesordføreren fra Høyre prøve å si noe i bakgrunnen, men hun kom heldigvis ikke til orde ettersom GrønneLan holdt skravla i gang om betydningen av innovativ utnyttelse av marine ressurser i Indre Oslofjord, konstaterte Røde Raymond tilfreds.

Neste kapittel:

Tidligere kapitler