Tag: miljøpartietde

Jagna Mei redder verden – en klimariktig barnebok

Tekst: Øivind Trolldal / Illustrasjoner: Hans Haffen Kjosmoen

Jagna Mei blir rik

Jagna Mei er glad i dag. Hun er glad fordi pappa er glad for å ha blitt nestleder i byutviklingskomiteen slik at han får 900.000 kroner i året i fast lønn. Mamma får allerede 1,3 millioner kroner i lønn for å stenge gatene og lage sykkelveier på kryss og tvers som ingen bruker. Til sammen blir det 8,8 millioner kroner pluss gratis barnevakt de neste årene og masse andre frynsegoder, roper pappa begeistret og løfter Jagna høyt opp i været og smiler til henne. Snart skal du få ukepenger. Og så kan vi dra til Sverige med bil og handle gotteri, sier pappa.

(more…)

Gutteprat med Rasmus Hansson

Av Pål H. Christiansen

På mine eldre dager har jeg begynt å vandre i skogen. I sommerhalvåret er jeg støtt og stadig å se i Vestmarka eller Bærumsmarka i de utgåtte støvlene mine fra 1972. Jeg liker meg godt blant trærne, langt borte fra bilstøy og kjas og mas. Kropp og sjel finner sammen i en god ro og tankene går sine egne veier.

Ja, dette vet jo du alt om Rasmus, du som elsker isbjørner og det som hører naturen til. Du er nemlig også typen som liker å sette deg ned på en stubbe og sitte der til solen går ned over åsen og du blir frøsen på tærne.

Noen ganger tusler jeg bare på veien innover fra Øverland Gård mot Sæteren Gård, og videre opp de lange bakkene der. Og jeg tenker på at her inne bor det faktisk folk. Langt inni svarte skauen!

Nå vet jeg tilfeldigvis at du bor et stykke oppe i lia fra Øverland Gård, Rasmus. Der har du sannelig funnet deg en trivelig plass, også. Gratulerer med det.

En gang møtte jeg Venstrepolitiker Abid Raja på veien din oppe i skauen der i følge med en gjeng Unge Venstre-sympatisører. De smilte og lo alle sammen og var tydelig så glade over å være sammen ute i finværet. Jeg fikk brosjyre for Venstre og gode greier. Dette var nok også i et valgkampår, ja.

Men du: Er det ikke forbasket trist at partikollegaene dine i Byrådet i Oslo har rotet det til slik med E-18 gjennom bygda vår at det må bygges en ny midlertidig motorvei nede ved Strand – rett gjennom et boligområde?

Du har ikke hørt om det, nei?

Da vet du nok ikke heller det med at huset vårt og flere til på Strand skal rives. Og det på grunn av en unødvendig og dustete motorvei, altså.

Vi er selvfølgelig glade i huset vårt og vil veldig nødig se at det blir knust til pinneved og drøvtygget av sultne gravemaskintenner.

Men kan ikke hus flyttes, da? spør du vel nå.

Det har vi da mange eksempler på, sier du.

Ja, mange gamle hus har blitt revet ned, fraktet avgårde og satt opp igjen i nye omgivelser til glede for nye generasjoner. Sant det, Rasmus.

Nemlig, sier du.

Jeg må si meg enig med deg i at det er fascinerende å kikke på alle husene på Folkemuseet på Bygdøy og på Maihaugen i Lillehammer. Hus med spor av levd liv i forne tider!

Men bilen vår er så liten, Rasmus. Den er bitteliten og tåler ikke stort. Vi har rett og slett ikke tjangs til å få flyttet huset vårt med den.

Kan vi låne bilen din, sier du?

Takk, takk, Rasmus. Du er en god mann.

Kanskje du vil hjelpe oss litt med jobben, også?

Med hammer og brekkjern og godt humør kan to glade gutter flytte fjell, det er sikkert. Ring gjerne den nevenyttige rørleggervennen din Raymond og få med ham. Vi stabler planker og vinduer og løse dørblad på takgrinden på SUVen din og brumm brummer avgårde til en hyggelig tomt et annet sted i Bærum.

Men hvor? Det er en annen sak. Det er vanvittig dyre tomter her omkring, kan du tro.

 

Har du en idé, sier du?

Ja, når du først er inne på det må det da finnes en steinete liten tomt der oppe i skauen ved deg der vi kan sette opp det lille byggmesterhuset vårt fra 1929. Trygt inne i marka vil det ganske riktig verken komme motorveier eller jernbanestasjoner med boligblokker som vil true små koselige hus som vårt. I hvert fall ikke så lenge Guds hånd hviler over markagrensen.

Det tar kanskje mer enn en ettermiddag, dette her. Men resultatet kan bli veldig bra. Vi spanderer pizza underveis selvsagt. Arbeidshansker kan det også bli en råd med.

 

Jeg kommer garantert ikke til å renne ned dørene hos deg i utide.

Jeg har virkelig nok med mitt.

#roadtonowhere

Tar ordet #grønne tilbake fra Miljøpartiet dE.

Ordet #grønne tilhører oss alle. Vi kan ikke tillate det misbrukt av ett enkelt politisk parti. 

Noen som trenger ordet #grønne der ute? Vi har det til oppbevaring, litt slitt etter at Miljøpartiet dE har vært uvørne med det altfor lenge. Lånes ut gratis til alle som gjør fornuftig bruk av det til f.eks. “grønne trær”, “grønne menn”, “grønne fingre” – slike ting.

13442374_10209557078392179_6392899081695962466_nVi kan ikke la et parti ta ordet #grønne som gissel og plage og pine det og misbruke det i år etter år. #grønne tilhører oss alle, høyrevelgeren som nyter den #grønne plenen sin med et lite glass hvitvin i solnedgangen, SV-eren som prøver å starte den #grønne bilen sin en råkald vintermorgen. Kjæresteparet som kysser hverandre under den #grønne mistelteinen.

I disse dager utkommer en bok om de legendariske Stuntpoetene som stjal bokstaver fra kulturminister Lars Roar Langslet. Inspirert av deres pionerarbeid og som en hyllest til dem er det nå besluttet å frata Miljøpartiet dE ordet GRØNNE og gi det tilbake til folket og til tingene. Grønne tilhører oss alle.

 

“Som alle andre “ideologier” i tiden tilstreber også økosofien en tankemessig totalitet og speiler en totalitær lengsel,” skriver Stein Mehren et sted i sitt kulturfilosofiske verk Myten og den irrasjonelle fornuft (Aschehoug 1980).