Tag: drommeromstorhet

A conversation with translator Annalisa Maurantonio (2010)

By Pål H. Christiansen

Annalisa Maurantonio is a freelance translator – doing it for her own sake and not on commitment. She chooses books she would like to translate or would like to see translated into Italian. That’s how she started translating my novel “Drømmer om storhet” (Sogni di Grandezza, Hic Sunt Leones Press 2010). She claims she knew some of my works before I sent her a request to be friends on Myspace some years ago, because of her university studies in Norwegian literature and her personal curiosity to go deeper into her interests in literature and music. She has studied Scandinavian literature, has been a teacher for Norwegian and also worked with an Italian publisher where she published the translation of “Poetenes Evangelium”, the anthology by Håvard Rem. (more…)

Sonhos de Grandeza

Follow the translation in progress to Portuguese by Igor Brito of Pål H. Christiansen novel Drømmer om storhet (The Scoundrel Days of Hobo Highbrow):

  • Capitulo 1-2 pdf : “O outono era definitivamente minha estação. Um momento de reflexão. Um momento de ponderar os grandes questionamentos existenciais. De reiniciar aquilo que eu havia deixado pra trás,quando a primavera me prendeu em sua luz e ao cântico de seus pássaros. Quando escrevi meus melhores trabalhos que não fossem no outono? Sob a luz dispersa de minha velha luminária, vestindo um paletó caseiro, as palavras criavam asas, caindo como a chuva no asfalto escuro lá fora.”
  • Capitulo 3 pdf: “O a-ha sabia. Eles sentiram a apetência análoga às edições modernas de Knut Hamsun em Londres, como ratos entre monturos e extratos da cidade. Viveram na esperança e na certeza de que tinham algo muito grande para a pequena Noruega, como uma força que explodira no peito, a voejar alto sobre o fariasísmo social-democrático da Noruega. É claro que os problemas perfilavam-se, porém eles combatiam-nos. Há quem diga que tratara de sorte. Não para eles. Tinha a ver com talento e como o discernimento de Harket, Furuholmen e Waaktaar foram concebidos num só.”
  • Capitulo 4 pdf:  “- Não viste meus discos do a-ha por aí? – eu disse.
    – Já olhaste debaixo do sofá? – perguntou Haagen, um tanto quanto vago, porém pelo menos teve uma proposta.
    Olhei para onde um dia o sofá lá esteve. Vi um par de meias ímpares cobertas pelo pó e mais alguma coisa semelhante à torradas e queijo de cabra. Ou seria patê de fígado de cerdo? Até onde podia lembrar, eu não tinha tais itens em casa, e também não pretendia ir a fundo no caso.

More soon!

Translator Igor Brito and Paul Waaktaar Savoy.

 

Title photo: Author Pål H. Christiansen in Ouro Preto, Brazil, 1982.

Found in translation-interview with Igor Brito

According to the Brazilian Igor Brito his translation of Pål H. Christiansens novel Drømmer om storhet is being undertaken with great care and affection to all Portuguese language readers in the world. He is trying to approach a language that triggers doubt, curiosity, reflection and inspiration, an invitation to the reader to the universe of words and their various meanings and senses, which is the soul of the book. We had a chat with him just before Christmas about the progress of the work.

– Hi Igor. You have been so kind to work with the translation of Pål H. Christiansens novel Drømmer om storhet in your spare time for a while. Can you give us an update? How much work is left with the translation?

Well, I’ve had a tough time with my teaching responsibilities, other translations, appointments and personal matters that I had to reorganize my schedule. In the meantime, I could read the English and Italian translations of Drømmer om storhet, as well as the original book. It was a profitable and rewarding time because I needed to mature and perfect my skills as a translator, to provide Portuguese language readers a unique experience, honoring the stylistics, pragmatics and symbolism of the three works merged as one, without losing Pål’s essence, which is the seasoning of the Portuguese version for me. From now on I want to work at a good pace. It’s hard to set a deadline for the final result, but I’m working hard to have one chapter done every two or three weeks.

Igor og PWS

 -You have been learning quite a bit of Norwegian during the recent years. Do you find Norwegian difficult? What is really different from Portuguese?

Portuguese is a Romance language and Norwegian is Germanic. They are in different branches of the great tree of language, but they belong to the same root of this tree. Both Portuguese and Norwegian are Indo-European languages, and both suffered great influence of Latin and Greek. I don’t know exactly how each linguistic phenomenon occurred in the course of time, but they share many morphological and phonetic similarities, as seen in words like interessant, trist, gravid, ferie and dozens more, and have similar isochrony in their syllables. I’d not say difficult is the right word. I consider written Norwegian more tangible than spoken Norwegian. Learners need some time to master listening skills.

– What challenges have you met in the translation of the novel?

When a literary work is translated into another language, it is necessary to use many linguistic resources, since every language has its own way of expressing themselves. That’s when stylistics, pragmatics and symbolism come in because there are parameters or paradigms, and nuances that may or may not sound good to a certain word, phrase or even a whole thought compared to the other language.

  – Can you describe why this novel should be interesting for the Portuguese reading audience?

Drømmer om storhet has Waaktaar-Savoy as the core and foundation for the unfolding of the plot, highlighting his mastery with words and how he was the driving force and inspiration for the turning point in Hobo’s life. In particular, Brazilians have huge admiration for Waaktaar-Savoy’s work, and I believe that his image linked to a novel will bring attention to Portuguese language readers, not only in Brazil, but also other Portuguese speaking countries.

-Apart from the Waaktar-Savoy theme, what qualities in the novel would you point at for any reader of fiction as such?

Soth America 1982

Pål H.  Christiansen and Hobo seem to be the same persona when you go through the novel. He embodies Hobo’s saga in his writing with such passion and creativity that both seem to have the same dream. We can sum up the novel as the pursuit for dreams through the making of words as an art form as though they were paintings or pottery. Pål was so avant-garde with the stylistics and his own features in the book that it would make a very sophisticated prose-poetry work. Without any doubt, Drømmer om storhet is source of inspiration for anyone who can make life worth living and has the words as a mighty weapon to create or change anything for better.

 – It still remains to find a publisher for the work. What are the chances in Brazil you think?

Perhaps this question is the most difficult of all. A short-term speculation would be dishonest of my own. In this digital age, you need to analyze a number of pros and cons, and cost-benefit to release a physical book, especially in the case of Brazil, which has very little appeal and incentive to the purchase of books. For now, my intention is to publish chapter by chapter on social networks and spread the work, to see the public acceptance. Once the translation is completed and proofread, we’ll see what happens.

 

Sommerkampanje 210628596_710086055733520_3438346252888955567_n

 

Portuguese translation in progress

 

12369057_10208009241057213_5456144460278596914_n

Igor Brito is making progress with his translation of Drømmer om storhet to Portuguese. We are happy to present chapter III of Sonhos de Grandeza, where Hobo Highbrow is reflecting about being a struggling artist – just like Magne, Pål and Morten of a-ha in their early days in London. Here are Igor Britos own words on the translation of Drømmer om storhet (Sonhos de Grandeza) to Portuguese:

“Este trabalho está sendo feito de com todo o cuidado e carinho para todos os leitores em língua portuguesa do mundo. Estou tentando abordar uma linguagem que cause dúvida, curiosidade, reflexão e inspiração, um convite ao leitor para o universo das palavras e seus significados variados, que é a essência do livro.”

“This work is being undertaken with great care and affection to all Portuguese language readers in the world. I’m trying to approach a language that triggers doubt, curiosity, reflection and inspiration, an invitation to the reader to the universe of words and their various meanings and senses, which is the soul of the book.”

For chapter 1-2 and chapter 3 of Sonhos de Grandeza and other news about fan translations read here

 

Fra arkivet: Herman holder kjeft

Litteraturmagasinet *Jung* utgitt av Jung Forlag

intervjuet

24. februar 2003

Brynjulf Jung Tjønn, f.1980, forlagssjef og forfatter.

Herman holder kjeft

Pål H. Christiansens romaner er så morsomme at de blir plassert under “Humor”-avdelingen på bibliotekene.

BJT: Forfatterskapet ditt er preget av humoristiske skildringer, snodige karakterer og merkverdige handlinger. Hvorfor?

PHC: Det er bare sånn det blir. De fleste skjønner ikke humoren min i det daglige, så jeg prøver å holde mest mulig kjeft og skriver romaner istedenfor.

BJT: Er norsk litteratur ellers for gravalvorlig?

PHC: Jeg vil si at det er noe selvhøytidelig i mye omgang med litteratur i Norge, uten at jeg kan påstå at det er vesentlig annerledes andre steder. Profil-generasjonen gjorde en jobb for å bryte ned dette, men det henger igjen. Vi har i grunnen for få skikkelige forfattere som er virkelig morsomme å lese. Ambjørnsen er et unntak i mange av sine senere bøker. Og Ragnar Hovland, selvsagt. Forøvrig fikk jeg bakoversveis forleden da jeg oppdaget at “Drømmer om storhet” hadde fått merkelappen “humoristisk” i bibliotekenes datasystemer, en sjangerbetegnelse som ellers stort sett er forbeholdt vitsebøker og denslags. Boken er tross alt et seriøst forsøk på å skrive en roman.

Ikke feighet
BJT: Mange påpeker at forfatterskapet ditt er særegent i Norge. Hva mener du om dette?

PHC: Vet ikke. Jeg holder på med mitt og bestreber en viss enkelthet i skrivemåten. Dette blir fort blir brukt mot meg som forfatter Saken er jo at dette er en bevisst valgt skrivemåte. Men jeg er langtfra den eneste som skriver slik.

BJT: Så er norske forfattere for feige til å skrive enkelt?

PHC: Jeg tror ikke det dreier seg om å være feig. Det dreier seg heller om at det er vanskelig.

BJT: Likevel: Uansett hva litteraturkritikere måtte mene om “Drømmer om storhet”, så må den karakteriseres som en suksess. A-Ha fans over hele verden ønsker nå å få boken oversatt.

PHC: Det startet med at en medarbeider i a-has offisielle nettside a-ha.com sporet opp at det skulle utkomme en roman med Pål Waaktar som biperson i Norge sist høst. Dette var i august/september i fjor. Vedkommende henvendte seg til meg med noen spørsmål og en ganske lang presentasjon ble lagt ut på nettstedet på engelsk og flere andre språk. Nyheten og artikkelen spredte seg til andre a-ha-sider verden over, fra Ukraina til Japan og Brasil. Siden fikk jeg henvendelser fra flere ivrige fans, og en norsk fan, som kaller seg Locust, satte i gang en markedsundersøkelse på sitt nettsted Bug Productions for å kartlegge interessen for oversettelser til ulike språk. Resultatet av denne ble overlevert forlaget i januar og har blitt vedlagt boken som nå er sendt ut til forlag i mange land. Tiden arbeider frem mot bokmessen i London i mars og håper å få noen avtaler på plass der.

Ikke så rare
BJT: I din siste roman heter hovedpersonen Hobo Highbrow, en person som også var med i debutboken din “Harry var ikke ved sine fulle fem” fra 1989. Hvor mye av ham er deg?

PHC: Ikke altfor mye, håper jeg! Men den leiligheten han flytter ut av i “Drømmer om storhet” og som han flyttet inn i “Harry var ikke ved sine fulle fem”, har jeg bodd i selv på 1980-tallet. Jeg vet det meste om å bo på Frogner, for å si det slik.

BJT: I romanene dine dukker det stadig opp snodige karakterer. En helt spesiell detektiv i “Harry var ikke ved sine fulle fem”, en rar liten person i “Kongens løv”, to merkelige menneskelignende skapninger i “Humle & Honning” og denne Hobo i “Drømmer om storhet.”

PHC: Jeg liker karakterer som kjemper for å få fotfeste i en kompleks virkelighet. At de er “rare” er ikke noe jeg tenker særlig mye på. Synes ikke de er så veldig mye rarere enn folk av kjøtt og blod. At de oppfattes som snodige har vel mest med hvilke tanker og handlinger jeg vektlegger. Mine personer ferdes for det meste i en tingverden blant brødskiver og alskens rusk og rask. Det virker kanskje snodig på noen at dette beskrives så nøye.

BJT: Hvordan arbeider du dem frem og hvordan arbeider du for å utvikle dem?

PHC: Jeg har en formening om hovedpersoner, stemning og generell handling i boken når jeg starter opp. Deretter vil teksten selv utvikle seg og kreve sitt, omtrent slik et maleri utvikler seg gjennom litt maling her og der på lerretet til det har funnet sin form. I denne prosessen vil personene også tre klarerer frem. Underveis vil jeg også gå et skritt tilbake og reflektere over om personene bør sendes inn i spesielle situasjonen eller konfrontasjoner, men dette skjer som oftest av seg selv.

BJT: Er de dine eksempler på anti-helter i samfunnet? Outsidere?

PHC: Kanskje. De kjemper ihvertfall for å få fast grunn under føttene.

BJT: Så si meg: Hva er en god romanfigur?

PHC: En god romanfigur må være istand til å bringe handlingen i romanen fremover på en måte som gjør leseren interessert i å følge med. Med andre ord må romanfigurer gjøre noe. Det kan være store eller små handlinger, sprenge bomber eller åpne opp døren og ta avisen opp fra dørmatten. Gjerne noe litt uventet. Personlig liker jeg også at romanfigurer kaster seg inn i dialoger, men det er nok fordi jeg liker å skrive dialog selv.

BJT: Hobo lever seg inn i sin egen verden. På en måte. Der han begynner å tro at folk stjeler fra leiligheten hans. Hvorfor blir det slik?

PHC: Hobo er bare utrolig selvopptatt, og i “Drømmer om storhet” ville jeg kjøre dette helt ut til det ekstreme. Innerst inne tror jeg han har en slags oversikt. Sannheten passer ham bare ikke helt.

BJT: I “Drømmer om storhet” gjør du også noe pussig og morsomt: Du skriver inn “Harry var ikke ved sine fulle fem” som debutboka til Hobo.

PHC: Nei, “Brevet” er Hobos debutroman. Kikker du nøyere i min egen debutroman ved navn “Harry var ikke ved sine fulle fem”, vil du oppdage at denne – altså MIN bok – har fått navn etter Hobos kortprosasamling som er montert inn i romanen. Mye av boken handler jo om en jakt på forfatteren av denne kortprosasamlingen – altså på Hobo.

BJT: OK! Andre slike finurlige grep i den siste romanen din?

PHC: Ikke av denne typen. Men i “Drømmer om Storhet” er det endel skjulte hilsener hit og dit. Ellers er Hobos busstur til Tårnåsen med Haagen stjålet fra mitt eget liv. Den turen skjedde spontant med min studiekamerat, juristen og kunstneren Andreas Galtung, tidlig på 1980-tallet. Vi hadde lenge lurt på hvor den bussen gikk, og endte med å dra til Tårnåsen istedenfor ned på Universitetet i Sentrum. Jeg driver forøvrig alltid med en masse små poenger som ingen får med seg eller kommenterer, og som mest er morsomt for meg selv: For eksempel er to dager fra dagbokdelen i “Harry var ikke ved sine fulle fem” rappet fra Witold Gombrowicz’ dagbøker, nemlig de der det bare står JEG og intet annet. Slike litterære hilsener er morsomt mest for meg selv, da. I “Harry var ikke ved sine fulle fem” dukker forøvrig vennene til Hobo opp i baksideteksten til debutromanen hans – “Brevet” – på side 65. En bit av denne boken står på side 76-78 i teksten om Haagen. “Harry var ikke ved sine fulle fem” er et puslespill av slike henvisninger, men jeg må nesten lese boka på nytt for å huske alt.

Elsker overdrivelser
BJT: I forrige jung-intervju sa du: “Jeg kan bli riktig lystig av å lese Thomas Bernards bøker, på grunn av hans maniske skrivestil og herlige overdrivelser.” Jeg vet ikke om manisk skrivestil passer til deg, men du har enkelte “herlige overdrivelser” selv, eller?

PHC: Jeg elsker overdrivelser, alt fra den typen Francois Rabelais drev med til Thomas Bernhards temmelig usaklige og noe ondskapsfulle beskrivelse av sitt fedreland Østerrike. Litteratur dreier seg ofte om å blåse opp et karaktertrekk eller fenomen og se hva som da kan skje. I “Drømmer om Storhet” skriver jeg om de overlevde tenåringsdrømmene til en moden mann og lar dem få like stor plass som de kan ha hos en fjortenåring som står foran speilet kveld etter kveld og mimer at han er en eller annen stjerne på musikkhimmelen.

BJT: Andre utenlandske forfattere du blir inspirert av?

PHC: Det er mange. Men særlig Julio Cortazars noveller har gitt meg stor inspirasjon, først og fremst gjennom den stemningen han formidler. De siste par årene har jeg latt meg inspirerere av Stig Claesson og har nettopp med interesse lest en mann ved navn George Saunders, som jeg føler at driver med noe som minner om mitt. Det er godt å oppdage at man ikke er helt alene i sine litterære tilnærminger.

BJT: Hva holder du på med nå av litterære prosjekter?

PHC: Jeg er i startgropen med en ny roman med et helt annet univers enn mine siste bøker. Har dessuten planer om å bruke karakteren Pusle fra “Kongens Løv” igjen i nye historier. En ny bok med Hobo Highbrow ligger også å venter. Ellers driver jeg med andre prosjekter som ennå ikke tåler dagens lys.

Bokstaven H
BJT: Hvorfor er du så glad i bruke bokstaven H? I “Harry var ikke ved sine fulle fem” het alle karakterene et navn som begynte på H, så har vi blant andre Humle og Honning, og så Hobo og alle de andre H-navnene i “Drømmer om storhet”.

PHC: I “Harry var ikke ved sine fulle fem” tenkte jeg på alle H-karakterene som avspaltninger av en og samme person. Jeg brukte bokstaven H fordi jeg har et mellomnavn som begynner på H. De opprinnelege tekstene om Humle & Honning stammer fra samme tid som “Harry var ikke ved siden fulle fem”, men ble tatt ut av det prosjektet og utviklet videre gjennom mange år. Da jeg var i gang med “Drømmer om Storhet” og skulle skrive om Hobo Highbrow igjen, måtte jeg ta standpunkt til om jeg skulle fortsette med H-ene eller ikke. Den viktigste grunnen til at jeg gjorde det denne gangen også, var at romanen på denne måten fikk et riktig skille mellom det helt fiktive universet og den “virkelige” verden representert ved Pål Waaktaar og hans familie.

BJT: Hva står H-en for i Pål H. Christansen?

PHC: Herman.

Publisert 24.02.2003

Hermans Hjørne 1-1993: Men vi gir oss aldri

Den aller første gang spalten Herman Hjørne stod på trykk i bransjeavisen Dagligvarehandelen var onsdag 20. oktober 1993.  Det var i avisens andre utgave. At spalten skulle bli gående i 11 år fremkommer ikke med overbevisning av denne teksten, men kjernen i Hermans prosjekt er tydelig: Å holde ut som kjøpmann av det gammeldagse slaget – på ren trass!

I dag møtte jeg butikksjef Reinertsen i banken. Han kom ut fra banksjefens kontor i den gulgrønne kjedeuniformen til Billig 5000, og satte blikket i meg der jeg stod og trippet etter å få utsettelse med renter og avdrag.

– Er du konk nå? spurte han frydefullt og stakk nesen opp i ansiktet mitt.

Jeg ristet på hodet og strakte på halsen for å få øye på banksjefen. Jeg var ivrig etter å få komme inn bak skranken og frembringe ærendet mitt.

DH 2.93– Er du konk nå? gjentok Reinertsen.

– Gå hjem og tell pengene dine, sa jeg surt.

– For å være ærlig, Herman, så hadde jeg ventet at det skulle skje før. Du har vært tapper, det skal du ha.

Og så ble han nesten litt trist og så medlidende på meg:

– Du kan få jobb hos oss, sa han. – Vi trenger en god mann i kassa et par kvelder i uka.

– En god mann? sa jeg.

– En god Herman, sa Reinertsen og klappet meg vennlig på ryggen.

– Det er jo viktig med miljø, vet du. Det er noe vi i Billig 5000 legger stor vekt på. Og du, Herman, er en miljøfaktor. En bygdeoriginal på mange måter.

– Hermans Hjørne går bedre enn noensinne, sa jeg.

– Det sier ikke meg stort, sa Reinertsen.

– Jeg er ikke konk, presiserte jeg.

– En eller annen sa du var konk, fortsatte Reinertsen påståelig.

– Det er bare sladder, sa jeg. – Jeg skal utvide. Ligger i forhandlinger om å overta parfymeriet.

– Hva skal du selge for noe nytt der da?

– Eksotiske ølslag. Fra Færøyene, Maldivene og Bolivia. Og jeg skal ha åpent hele døgnet, sa jeg.

– Dessuten går jeg ikke i uniform. Det er et prinsipp.