Bøker

Den syklende politibetjent: DØDE MENN TISSER I BUKSA

Kriminalføljetong fra det grønne Oslo. Politibetjent Erik Jensen er sendt på oppdrag i de innerste politiske sirkler i hovedstaden og tråkker avgårde det han kan.

Av Hobo Highbrow

1. Tatt i trappen
Politibetjent Erik Jensen stanset på avsatsen mellom 10. og 11. etasje hjemme i blokken da mobiltelefonen ringte. Han satte ned sykkelen og tok mobilen opp av brystlommen på uniformskjorten. Jensen hadde nettopp gått av vakt og gledet seg til å ta en dusj og slå seg ned i sofaen for å se på semifinalen i ping-pong-turneringen i Weihai, en by i provinsen Shandong nordøst i Kina. Nå lød den velkjente stemmen til vakta på Politihuset i øret hans:
– Jensen? sa vakta.
– Ja, det er meg, sa Jensen.
– Hvor er du?
– Snart i 11. etasje, sa Jensen.
– Det har skjedd noe på Rådhuset. Du må dra dit med en gang.
– Å, nei, stønnet Jensen.
– Ja, det er noe dritt. Men du vet hvordan det er. Alle de andre er opptatt med å sjekke bruken av koronamunnbind på T-banen og rydde opp i el-sparkesyklene på Egertorget, sa vakta og la på.
Heldigvis var det mest nedover igjen til byen. Jensen sørget for å passere alle sykkeltellerne han visste om på veien. Det var en samfunnsplikt det syklende politiet var pålagt av Klimatilsynet for å bidra til lavere klimautslipp.
Da han nærmet seg Sentrum satte han på blålyset på styret og klemte inn knappen som ga lyd i sirenen. Fotgjengerne skvatt unna som rotter og en gammel dame ble liggende på fortauet og kave med hjertet oppi halsen og brillene på snei. Det fikk hun tåle for at politiet skulle ordne opp i problemer i byen på overtid, tenkte Jensen.

2. Godlukt fra Marokko
Da Erik Jensen rullet over Fridtjov Nansens plass mot Rådhuset oppdaget han en kjent skikkelse som låste opp en sykkel og tråkket friskt avgårde med capsen på snei. Jensen hadde ikke tid til å prate med gamle kjente akkurat da. Det var ting på gang som måtte løses i Oslo-politikken.
– Du kan sette sykkelen her utenfor, sa Bruvoll, som ventet ved inngangsdøren.
Ole Bruvoll var sikkerhetssjef i Rådhuset og tidligere politimann i Oslo-politiet.
– Den tar jeg med inn, sa Jensen og holdt hva han lovet.
Bruvoll førte an opp trappen i hallen med Jensen hakk i hæl.
– Den koster nok ikke lite den doningen der, Erik, sa Bruvoll og nikket mot sykkelen.
– Sammenlignet med en Jaguar er det småpenger, sa Jensen.
– Kjenner du Røde Ralf personlig? sa sikkerhetssjefen.
– Alle fra Groruddalen kjenner ham, sa Jensen.
– Han bor på St. Hanshaugen nå, sa Bruvoll.
– Fint skal det være, sa Jensen.
En søtlig duft møtte de dem da de nærmet seg døren inn til Røde Ralfs kontor. Da de entret rommet var lukten vokst til en tjukk, feit vegg som Jensen måtte stange seg gjennom.
– Hva pokker har foregått her? spurte han.
– Bare det vanlige MDG-vorspielet, sa sikkerhetssjefen.
– Hvorfor her hos byrådslederen? spurte Jensen.
– Så vidt jeg skjønner er det avtalt i den siste byrådsplattformen at MDG-folkene kan disponere det på fredager etter kontortid, sa Bruvoll.
Den bedøvende eimen av hasjisj fra Marokko, smuglet inn i landet av kyniske bakmenn i narkotikabransjen, begynte å trenge inn i hjernebarken til politibetjenten. Han måtte åpne et vindu og trekke noen dype magadrag Oslo-luft, før han tok kontoret nærmere i øyesyn.
Behovet for rullepapir hadde tydeligvis tatt overhånd blant de grønne, for på salongbordet lå et eksemplar av Maos lille røde som noen hadde revet ut sider av. Forrest i boken stod signaturen til Røde Ralf og en dato langt tilbake fra den gang han var medlem av Rødt. Det var før han ble medlem av SVog lenge før han ble pamp i Arbeiderpartiet.
Det lå bittesmå rester av hasj og tobakk igjen på bordet. Ellers var det fullt av tomme øl- og vinflasker.
– Det er mest Inger Marte som drikker vin. Men hun er jo i SV, forklarte Bruvoll og pekte på leppestiften på et av vinglassene.
– Og Ralf? sa Jensen. 
– På gulvet der bak skrivebordet, sa Bruvoll.

Vil du lese resten av kriminalnovellen om politibetjent Erik Jensen og hans ville ferd på sykkel gjennom hovedstaden? Vipps 49,- kroner til 915 13 903 og oppgi din epostdresse, så får du din egen pdf (28 sider) oversendt.


Share this: