ETTERSTADGATA: Kirstin trenger bilen

Kirstin trenger bilen sin

-Jeg har aldri vært politisk aktiv før. Nå har jeg meldt meg inn i et politisk parti for første gang, for jeg akter ikke å la dem fjerne parkeringsplassene i gaten min uten kamp, sier Kirstin Lange.

Kirstin Lange har bodd på Vålerenga siden hun var tidlig i tyveårene. Da flyttet hun fra Ammerud og ned til et hyggelig og fredelig strøk med en fin blanding av gamle trehus og blokker.  

– Da jeg fikk brevet fra Bymiljøetaten om at parkeringen skal bort her i gaten ble jeg ganske fortvilet. Jeg kommer hjem fra kveldsskift mellom klokken 23.00 og 24.00 om kvelden og tanken på å skulle lete etter parkeringsplass over hele Vålerenga er ikke god. Å sykle er for meg uaktuelt, det har jeg ikke god nok balanse til. Å ta kollektiv til jobben er heller ikke noe alternativ. Det tar meg ti minutter med bil å komme til jobben og en time med kollektiv, sier hun.

I Etterstadgata har hun trivdes godt. Hver dag går hun tur med hunden sin Shiba og prater litt med andre hundeeiere i gata. I tyve år jobbet hun på Freia Sjokoladefabrikk og nå jobber hun i skiftarbeid kveld og natt i en annen produksjonsbedrift i hovedstaden

Selv om den nye beboerparkeringsordningen hjalp litt på parkeringsforholdene i området, blir det å gi med den ene hånden og ta med den andre når rundt 100 parkeringsplasser blir borte i Etterstadgata. Gi er kanskje å overdrive: 3000 kroner i året for å få lov til å parkere i gaten synes mange er høyt.

-Skal de fjerne alt av parkering blir det problem da de andre gatene her er fulle. Så hvor skal vi stå da? Må jeg parkere på Helsfyr må jeg betale dobbel beboerparkering for annen sone og gå hjem. Det ser ikke lyst ut dette her, sier Lange, som fikk bil først for tyve år siden og siden ikke har kunnet forestille seg livet uten.

– Det betød en stor frihet å få seg bil. Jeg kunne dra dit jeg ville akkurat når jeg hadde lyst. Jeg kunne gjøre hva jeg ville når jeg ville det. Jeg kunne kjøre varer til døren, som er viktig når man bor i fjerde uten heis. Den friheten vil byrådet i Oslo nå ta fra meg, og det vil jeg ikke akseptere, sier Kirstin Lange, som reagere på at svarfristen på brevet fra Bymiljøetaten bare var 10 dager.

– Hva klarere man å mobiliser av motstand på ti dager? Jeg svarte på brevet, men jeg har også meldt meg inn partiet Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger. De kommer til å få min stemme ved valget 9. september, sier hun.

Tidligere artikkel: ETTERSTADGATA: Tatt av sykkelen


Share this:

Leave a Reply