Hermans Hjørne, Hobo Highbrow, Norsk, Nyheter

Hermans Hjørne 1-1993: Men vi gir oss aldri

Den aller første gang spalten Herman Hjørne stod på trykk i bransjeavisen Dagligvarehandelen var onsdag 20. oktober 1993.  Det var i avisens andre utgave. At spalten skulle bli gående i 11 år fremkommer ikke med overbevisning av denne teksten, men kjernen i Hermans prosjekt er tydelig: Å holde ut som kjøpmann av det gammeldagse slaget – på ren trass!

I dag møtte jeg butikksjef Reinertsen i banken. Han kom ut fra banksjefens kontor i den gulgrønne kjedeuniformen til Billig 5000, og satte blikket i meg der jeg stod og trippet etter å få utsettelse med renter og avdrag.

– Er du konk nå? spurte han frydefullt og stakk nesen opp i ansiktet mitt.

Jeg ristet på hodet og strakte på halsen for å få øye på banksjefen. Jeg var ivrig etter å få komme inn bak skranken og frembringe ærendet mitt.

DH 2.93– Er du konk nå? gjentok Reinertsen.

– Gå hjem og tell pengene dine, sa jeg surt.

– For å være ærlig, Herman, så hadde jeg ventet at det skulle skje før. Du har vært tapper, det skal du ha.

Og så ble han nesten litt trist og så medlidende på meg:

– Du kan få jobb hos oss, sa han. – Vi trenger en god mann i kassa et par kvelder i uka.

– En god mann? sa jeg.

– En god Herman, sa Reinertsen og klappet meg vennlig på ryggen.

– Det er jo viktig med miljø, vet du. Det er noe vi i Billig 5000 legger stor vekt på. Og du, Herman, er en miljøfaktor. En bygdeoriginal på mange måter.

– Hermans Hjørne går bedre enn noensinne, sa jeg.

– Det sier ikke meg stort, sa Reinertsen.

– Jeg er ikke konk, presiserte jeg.

– En eller annen sa du var konk, fortsatte Reinertsen påståelig.

– Det er bare sladder, sa jeg. – Jeg skal utvide. Ligger i forhandlinger om å overta parfymeriet.

– Hva skal du selge for noe nytt der da?

– Eksotiske ølslag. Fra Færøyene, Maldivene og Bolivia. Og jeg skal ha åpent hele døgnet, sa jeg.

– Dessuten går jeg ikke i uniform. Det er et prinsipp.


Share this: