Menu

Pål H. Christiansen

Veien til La La Lan Land. Kapittel 1

Av Hobo Highbrow

Ettermiddagssolen stod inn av vinduet på byrådslederens kontor. Lyset avslørte tusenvis av støvkorn som svevde som små engler over kontorpulten til Røde Raymond. Han hadde irritert seg lenge over den elendige rengjøringen på rådhuset og nå grep han mappen med papirer om den forestående klimakonferansen i Langtvekkistan og løftet den opp. Han lot den henge i luften over hodet et øyeblikk, før han brått slo den i skrivebordet så støvet skvatt.
(more…)

Livet på Ekely: Bjarne liker ikke fisk

Edvard har vært nede hos Bjarne på kollen og invitert på middag i dag. Men Bjarne ville ikke komme. Han ville heller sitte ensom i dødshuset sitt og dø litte grann.

– Hva skal du ha til middag, da? hadde Bjarne først spurt da Edvard dukket opp på døren.
– Det blir fisk, sa Edvard.
– Hva slags fisk? ville Bjarne vite.
– Torsk, sa Edvard. (more…)

Utdrag fra Sommeren med Fjodor

Ut og hente ved                                                             

Palle står og kjenner på klærne som henger til tørk i stuen. Den lange underbuksen til pappa er ikke tørr ennå. Ikke pyjamasen til Palle heller.
«Kan vi fyre opp i peisen, pappa?» sier Palle.
Å fyre på peisen er så koselig, synes Palle. Særlig om vinteren når det blåser og er kaldt ute.
«Ja, det kan vi gjøre,» sier pappa.
Palle kan ikke se noe som kan brenne i kurven ved peisen, verken kvister eller planker eller gamle aviser fra i sommer.
«Hva skal vi fyre opp med, da?» spør han.
«Har du noen forslag?» sier pappa.
«Det vi pleier å fyre opp med, vel,» sier Palle.
«Skal vi fyre opp med mammas ukeblader, kanskje?» sier pappa.
«Nei, da blir hun lei seg,» sier Palle.
«Hva med det gamle gjøkuret etter oldefar?» sier pappa.
«Nei, det kan vi i hvert fall ikke gjøre,» sier Palle og ler.
«Da må vi ut og fange ved,» sier pappa.
De trenger ikke ta på seg ytterklær, for vedskjulet ligger rett på den andre siden av gårdsplassen. Døren til skjulet knirker som masten på en gammel seilskute når pappa åpner den. Det er store mellomrom mellom plankene i veggen, så lyset siver inn utenifra.
Noen må ha vært her, for skiene og stavene ligger hulter til bulter i hele skjulet.
«Det var da veldig merkelig,» sier pappa.
Han flytter på skiene og stavene for å få tak i veden. Han stabler opp et lite lass i armene på Palle. Etterpå stabler han et stort lass på seg selv også.
Han ser veldig tenksom ut da de går tilbake. Akkurat som om han prøver å huske hva som skjedde da han var her sist.
«Har du vært i skjulet i det siste?» spør pappa.
«Nei,» sier Palle.
Da de kommer inn i stuen, viser pappa Palle hvordan man fyrer opp veden med fyrstikker, papir og trefliser. Snart brenner det livlig, og de blir sittende og glo inn i flammene. Men det tar ikke lange tiden før det slokker og pappa må tenne opp på nytt.
«Får du det ikke til, pappa?» spør Palle.
«Det gjør jeg vel,» sier pappa.
Men hver gang han får fyr, slukker det igjen.
«Denne veden må være fuktig,» sier pappa. «Fuktig ved brenner ikke. Det er som med lange underbukser. De duger ikke når de er våte.»
«Og gjøkur?» sier Palle.
«Våte gjøkur er det verste av alt,» sier pappa.
Til slutt får pappa det til, og veden brenner med ordentlige flammer inne i peisen. Både Palle og pappa fikk snø oppi tøflene da de var ute, så nå skal det bli godt å varme føttene litt. Pappa lager noen brødskiver med makrell i tomat, og så setter de seg sammen under pleddet i sofaen for å få litt ordentlig varme i seg.
«Denne makrellen hadde jeg ikke klart å reparere,» sier pappa.
«Det sier du alltid,» sier Palle.
«Men det er jo sant!» sier pappa og tygger.
Palle tenker på Hiva Oa. Der er det nok varmt og godt nå. Da de var der på ferie sist sommer, spilte Palle badminton med Fjodor. Pappa krøllet tærne i sanden, og mamma leste ukebladene sine i solen.

 Kjøp Sommeren med Fjodor på ARK