Presse
Litt Fjodor i oss alle
Pål H. Christiansen om sine barnebøker - intervju med Annette Schwindt og Thomas Reis
Hvordan fikk du ideen til å skrive om en torsk og en liten gutt som blir venner?
Pål H. Christiansen: Jeg fikk ideen til "Fjodor går banans" fra en tekst jeg skrev for tyve år siden. På den tiden bodde jeg noen måneder på Lillehammer der jeg hver dag satte meg ned foran min gamle skrivemaskin og skrev ned det første og beste som ramlet ned i hodet mitt (noen av disse tekstene ble senere deler av min debutroman "Harry var ikke ved sine fulle fem" i 1989). En dag satte jeg meg ned og begynte å skrive om en mann som kom opp av havet iført regnfrakk og gummistøvler og en kontorveske i hånden. En gutt stod på stranden. De to snakket litt sammen, så var teksten slutt. Denne lille historien skulle bli inspirasjonen til min roman Neer (1996), der en far også kommer opp av havet. Men jeg tok ikke i bruke selve teksten den gang, bare forestillingen om at noen kom opp av vannet.
Hvorfor begynte du å skrive barnebøker etter å ha skrevet for voksne i så mange år?
PHC: Det som skjedde var at jeg fikk en telefon fra forlaget N.W Damm & Søn. Dette var i 2004, tror jeg. De ville at jeg skulle begynne å skrive barnebøker for dem, en tanke jeg fant interessant. Jeg hadde tenkt på dette nå og da opp gjennom årene, fordi jeg visste at skrivestilen min også kunne passe for barn. Så jeg begynte å tenke grundigere på det og prøvde å komme på noen gode ideer. Jeg kikket på gamle ting jeg hadde i skuffen og fant den originale teksten om mannen i regnfrakk fra 1987. Denne var skrevet i en naiv stil som passet for barn, og jeg bestemte meg for å fortsatte historien fra der jeg hadde sluttet den gang.
Hva inspirerte deg til jobben til Palles pappa, nemlig å reparere fisk i havet med sag, hammer, spiker og limbånd?
PHC: Jeg måtte veldig snart stille meg selv to viktige spørsmål. Det første var: Hva hadde pappaen i vesken sin? Han måtte ha med seg noe viktig i den. Det var jeg helst sikker på. Jeg husker at jeg alltid pleide å kikke i kontorvesken til min egen far når han kom hjem fra kontoret da jeg var barn. Hadde han med seg noen godt, en blyant bare tiil meg, et eller annet? Det gjorde han titt og ofte. Det andre spørsmålet var: Hvorfor kom pappaen opp av havet? Hva hadde han gjort der ute? Svaret på det første spørsmålet var åpenbart for meg. Han hadde en torsk i vesken. Jeg skriver om torsk i mange av mine bøker, og jeg kan ikke fortelle dere hvorfor. Da det første spørmålet var besvart, var det andre lett: Pappaen hadde vært på arbeid, han hadde med seg en fisk og jobben hans var å hjelpe og reparere fisk og andre skapninger i havet.
Hvem passer på Palle mens faren jobber i havet og moren flyr rundt i verden som flyvertinne? Er dette grunnen til at Palle ønsker seg en venn som er der hele tiden?
PHC: Mener dere at han ikke blir passet på? Jeg synes den første delen av dette spørsmålet er litt "politisk korrekt". På den annen side er det åpenbart at Palle er litt ensom og trenger en venn. Men hvem gjør ikke det? Poenger et at jeg ikke skriver realisme, og det med å bli passet på er ikke noe unge lesere lurer på i det hele tatt.
Er Fjodor Palles mørke side? Fjodor er hele tiden frekk, bråkete og han ødelegger ting, mens Palle er nødt til å ta ansvar, som en voksen.
PHC: Fjodor er den mørke siden av oss alle, og dette gjelder også Palle. Vi har alle møtt noen Fjodor-personer i våre liv, har vi ikke? Det Fjodor tvinger Palle til å gjøre er å sette grenser, og det betyr at han tar ansvar for seg selv.
Dansebandet Vikingarna med vokalisten Christer Sjögren er et tilbakevendende og spøkefullt innslag i bøkene. Kjenner de til dette og hva synes de om det?
PHC: Såvidt jeg vet kjenner de ikke til dette. Vikingarna sluttet å spille sammen for noen år siden, men Christer Sjögren fortsetter som soloartist med et stort publikum hjemme i Sverige og også i Norge. Jeg antar de ville likt tanken på å spille en rolle i en serie med barnebøker så lenge de ikke blir behandlet dårlig av forfatteren. Dansebandmusikk er ikke min favoritt i det hele tatt, men Palles far elsker Vikingarna og i den tredje boken får han endelig sjansen til å snakke med Christer.
Fjodorbøkene er skrevet for barn som skal begnynne å lese selv. Og selv om tekstene er lette å forstå er de skrevet på en poetisk måte og er velkomponerte. Hvor lang tid tar det deg å skrive en slik tekst og hvordan arbeider du?
PHC: Etter å ha skrevet tre bøker om Fjodor og Palle ("Fjodor og det store smellet" blir utgitt i februar 2008) er erfaringen at prosessen tar litt mer enn et år. Jer er så heldig å kunne jobbe tett med redaktøren min. Det innebærer at jeg kan begynne med å sende ham ham e-poster med skisser til scener, ideer og fragmenter. Så kommer han tilbake med sine kommentarer, og deretter fortsetter jeg å arbeide inntil jeg føler det er på tide at han tar en ny kikk. Når historien er sånn noenlunde skrevet ut, begynner illustratøren å arbeide med sentrale scener som vi plukker ut. I de siste par månedene er det nødvendig med masse korreksjoner. setningenes lengde må passe på sidene, og tekst og illustrasjoner må tilpasses hverandre.
Høsten 2007 turnerte du rundt på norske skoler og leste om Fjodor for mange barn. Turneen fortsetter i begynnelsen av 2008. Hvordan har barna reagert så langt, hva synes de om Fjodor og hva er dine egne inntrykk?
PHC: Det var stort å besøke skolene og elevene fra 1-4de klasse. De fleste barna lot til å like historiene om Fjodor og Palle og vi snakket om humor og om å sette grenser. De syntes Fjodor var både uskikkelig og morsom, men noen få ble veldig irritert på den håpløse fisken! Barn på denne alderen har ofte en enda sterkere fantasi enn forfatteren selv. En gutt fortalte meg at han hadde "Fjodor går bananas" som tegnefilm på video hjemme. Dette var selvsagt veldig interessant for meg, først og fremst fordi jeg så for meg alle pengene jeg ikke hadde fått for dette, men også fordi boken var så ny at det slett ikke hadde vært tid til å produsere noen slik film. Jeg prøvde å protestere en gang, to ganger, til og med en tredje gang. Men hver gang overhørte gutten hva jeg sa. Deretter slo han fast i svært sikker tone: "Jeg har sett den så mange ganger at videoen er helt utslitt!" På dette tidspunkt var jeg redd for å ende opp i en krangel, så jeg bare nikket og smilte pent og fortsatte med programmet mitt.
Historiene om Palle og Fjodor er rett og slett perfekte for barn. Men så langt har de ikke blitt utgitt på annet en norsk. Ville de ikke være et "kupp" også for utenlandske forlag?
PHC: Selvsagt! Jeg er blitt fortalt at flere forlag har sett på "Fjodor går banans" og jeg antar også "Fjodor i fritt fall". Men siden dette er en serie med bøker, er det helt vanlig å vente til flere bøker er skrevet, slik at man kan vurdere om hele serien kan bli oversatt. Jeg håper noe kanskje vil skje når "Fjodor og det store smellet" blir lansert neste år.
Fjodor og Palle møtes og blir venner i bok 1 fordi torsken trenger å bli reparert av pappaen til Palle. Palle og foreldrene drar på ferie i bok 2 og Fjodor lager trøbbel igjen ved å følge etter dem. I bok 3 blir Palle omsider kjent med Fjodors verden under havet. Blir det enda en bok og hva vil skje der? Kommer Fjodor til å bli med Palle på skolen? Eller drar de til månen? Er det noen konkrete planer?
PHC: Det kommer enda en ny bok om Fjodor i 2009. Det er sikkert. Hva som skjer etter det er i det blå...