Presse
Poetisk og absurd
BARNEBOK
Pål H. Christiansen
"Fjodor går bananas"
Damm
De nyeste leserne fortjener de beste bøkene. Men hva er en god bok for en som hittil kun har lest overskrifter, reklameskilt og Se, sol? De trenger neppe det avanserte, raffinerte språket. Det sier seg selv; språket må være lettfattelig, setningene overkommelige og sideoppsettene bør mane til mestring og ikke avmakt. Også når det gjelder historie og dramaturgi er det enkle ofte det beste for denne målgruppen: klar handling, tydelige karakterer.
Flytende språk
Slike premisser kan påvirke litteraturen på forskjellige måter. I altfor mange lettlest-bøker virker språket slurvete og uferdig. I jakten på den forenklede leseropplevelsen blir setningsoppbyggingen stakkato og ulogisk, og kompliserer mer enn den forenkler.
Men i andre tilfeller kan de formmessige kravene bidra til et stilrent og presist språk, bearbeidet til det flyter og er godt å lese. I denne kategorien finner vi Damms nye Leseløve-forfatter Pål H. Christiansen. Poetiske replikker som minner om Erlend Loes naivisme, kombinert med en absurd historie og lun humor, gjør hans første barnebok "Fjodor går bananas" til en vellykket "tilpasset" barnebok.
Bokas absurde element består først og fremst i en snakkende fisk. Palle, en gutt på kanskje 10 år, får et spesielt oppdrag mens han venter på at foreldrene hans skal få sommerferie. Palles pappa jobber under havet, hvor han fikser fisker som trenger hjelp. En dag har pappa har med seg en spesiell fisk i veska. Det er torsken Fjodor, som har ødelagte finner. Palle blir satt til å passe på Fjodor i rekonvalesensperioden.
Flere tegninger
Det blir en intens tid. Fjodor viser seg å være en frekk, kravstor og taktisk fisk, som vil på restaurant og på konsert med Vikingarna. Palle blir rent utslitt av å være fiskevakt, og den eneste trusselen som fungerer er "Nå går vi til akvariet". Da blir Fjodor stille, redd og fornærmet. Når pappa til slutt kommer tilbake, er Fjodor frisk nok til å reise tilbake til havet, og pappa er klar for sommerferie med Palle.
Annlaug Auestad har bidratt med søte og fargesterke illustrasjoner, også disse i en naivistisk stil, ikke ulikt Kim Hiorthøys illustrasjoner til Erlend Loes barnebøker. Tilfeldig? Boka hadde uansett tålt enda flere tegninger, selv om det kanskje ville svekket "jeg leser en roman på egen hånd"-aspektet.
De nyeste leserne er en lukrativ målgruppe for forlagene. Altfor ofte blir de tilgodesett med gjentrykk av halvgode "klassikere" eller hastverksproduksjoner. Det er på tide å gi dem nyskrevne, annerledes bøker som virkelig får dem til å ville lese mer. "Fjodor går bananas" er en god start.
Nina Méd
Dagsavisen, 26.04.2006
Foto: Paal Audestad