Menu

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist og forlegger

Tar ordet #grønne tilbake fra Miljøpartiet dE.

Ordet #grønne tilhører oss alle. Vi kan ikke tillate det misbrukt av ett enkelt politisk parti. 

Noen som trenger ordet #grønne der ute? Vi har det til oppbevaring, litt slitt etter at Miljøpartiet dE har vært uvørne med det altfor lenge. Lånes ut gratis til alle som gjør fornuftig bruk av det til f.eks. “grønne trær”, “grønne menn”, “grønne fingre” – slike ting.

13442374_10209557078392179_6392899081695962466_nVi kan ikke la et parti ta ordet #grønne som gissel og plage og pine det og misbruke det i år etter år. #grønne tilhører oss alle, høyrevelgeren som nyter den #grønne plenen sin med et lite glass hvitvin i solnedgangen, SV-eren som prøver å starte den #grønne bilen sin en råkald vintermorgen. Kjæresteparet som kysser hverandre under den #grønne mistelteinen.

I disse dager utkommer en bok om de legendariske Stuntpoetene som stjal bokstaver fra kulturminister Lars Roar Langslet. Inspirert av deres pionerarbeid og som en hyllest til dem er det nå besluttet å frata Miljøpartiet dE ordet GRØNNE og gi det tilbake til folket og til tingene. Grønne tilhører oss alle.

 

“Som alle andre “ideologier” i tiden tilstreber også økosofien en tankemessig totalitet og speiler en totalitær lengsel,” skriver Stein Mehren et sted i sitt kulturfilosofiske verk Myten og den irrasjonelle fornuft (Aschehoug 1980).

 

 

 

 

 

 

 

 

Utdrag fra Sommeren med Fjodor

Ut og hente ved                                                                                                                      Kjøp boken på ARK

Palle står og kjenner på klærne som henger til tørk i stuen. Den lange underbuksen til pappa er ikke tørr ennå. Ikke pyjamasen til Palle heller.

«Kan vi fyre opp i peisen, pappa?» sier Palle.

Å fyre på peisen er så koselig, synes Palle. Særlig om vinteren når det blåser og er kaldt ute.

«Ja, det kan vi gjøre,» sier pappa.

Palle kan ikke se noe som kan brenne i kurven ved peisen, verken kvister eller planker eller gamle aviser fra i sommer.

«Hva skal vi fyre opp med, da?» spør han.

«Har du noen forslag?» sier pappa.

«Det vi pleier å fyre opp med, vel,» sier Palle.

«Skal vi fyre opp med mammas ukeblader, kanskje?» sier pappa.

«Nei, da blir hun lei seg,» sier Palle.

«Hva med det gamle gjøkuret etter oldefar?» sier pappa.

«Nei, det kan vi i hvert fall ikke gjøre,» sier Palle og ler.

«Da må vi ut og fange ved,» sier pappa.

De trenger ikke ta på seg ytterklær, for vedskjulet ligger rett på den andre siden av gårdsplassen. Døren til skjulet knirker som masten på en gammel seilskute når pappa åpner den. Det er store mellomrom mellom plankene i veggen, så lyset siver inn utenifra.

Noen må ha vært her, for skiene og stavene ligger hulter til bulter i hele skjulet.

«Det var da veldig merkelig,» sier pappa.

Han flytter på skiene og stavene for å få tak i veden. Han stabler opp et lite lass i armene på Palle. Etterpå stabler han et stort lass på seg selv også.

Han ser veldig tenksom ut da de går tilbake. Akkurat som om han prøver å huske hva som skjedde da han var her sist.

«Har du vært i skjulet i det siste?» spør pappa.

«Nei,» sier Palle.

Da de kommer inn i stuen, viser pappa Palle hvordan man fyrer opp veden med fyrstikker, papir og trefliser. Snart brenner det livlig, og de blir sittende og glo inn i flammene. Men det tar ikke lange tiden før det slokker og pappa må tenne opp på nytt.

«Får du det ikke til, pappa?» spør Palle.

«Det gjør jeg vel,» sier pappa.

Men hver gang han får fyr, slukker det igjen.

«Denne veden må være fuktig,» sier pappa. «Fuktig ved brenner ikke. Det er som med lange underbukser. De duger ikke når de er våte.»

«Og gjøkur?» sier Palle.

«Våte gjøkur er det verste av alt,» sier pappa.

Til slutt får pappa det til, og veden brenner med ordentlige flammer inne i peisen. Både Palle og pappa fikk snø oppi tøflene da de var ute, så nå skal det bli godt å varme føttene litt. Pappa lager noen brødskiver med makrell i tomat, og så setter de seg sammen under pleddet i sofaen for å få litt ordentlig varme i seg.

«Denne makrellen hadde jeg ikke klart å reparere,» sier pappa.

«Det sier du alltid,» sier Palle.

«Men det er jo sant!» sier pappa og tygger.

Palle tenker på Hiva Oa. Der er det nok varmt og godt nå. Da de var der på ferie sist sommer, spilte Palle badminton med Fjodor. Pappa krøllet tærne i sanden, og mamma leste ukebladene sine i solen.

Åpent brev til Lan Marie Nguyen Berg, MDG

Til Oslos byråd for miljø og samferdsel

Det skulle vært du som ringte oss den morgenen, Lan Marie Nguyen Berg. Du skulle spurt om du kunne komme på besøk til oss. Du hadde noe du ville fortelle, sa du, og du ville gjøre det ansikt til ansikt.

img_20160703_134710-1Og når du så kom miljøvennlig trillende på sykkelen din ned den lille bakken til huset vårt ved Strand, ville du bremse opp slik barn gjør det på singelen og smile. Du ville si hvor hyggelig det var her hos oss og kommentere sjasminen som henger utover gårdsplassen og syrinene som venter på en ny vår.

Inne på glassverandaen vår ville du kikke på gipsavstøpningene av barnehender på veggen og i stuen på de siste rosekvistene vi hadde klippet og tatt med inn før frosten tok dem. Du ville klappe katten vår.

Du hadde med deg tre croissanter med sjokolade inni. Og mens vi drakk kaffe og spiste croissanter ville du vennlig og tålmodig forklare oss hvorfor huset vårt måtte rives. At konsekvensen av den politiske hestehandelen om Oslo-pakke 3 innebar at planene om en ny E-18 gjennom Bærum og Asker ville stoppe ved Strand. At vårt lille paradis langs motorveien i Bærum måtte ofres fordi 150 mennesker i Oslo dør for tidlig hvert år på grunn av luftforurensning.

 

Det var bare noen uker før du skulle komme at byråkratene i Statens Vegvesen viste oss det vi trodde var den ferdige planen for ny E-18 på et hyggelig informasjonstreff.

– Huset deres blir stående, sa de og forklarte hva strekene på tegningene betydde.

– Vi skal ikke ta noe av hagen deres, heller.

– Det kommer en sykkelvei på utsiden av gjerdet.

– Bare forsyn dere med kaffe, sa de.

 

Den kvelden snakket vi om rosene vi skulle plante i hagen. Om alt vi skulle ordne. Det hadde noen år vært temmelig klart at vi ikke ble berørt av utbyggingen, at vi fortsatt skulle veksle blikk med rådyrene som har sitt eldgamle tråkk gjennom hagen vår og få et glimt av grevlingen når den tasset over singelen i grålysningen. Men nå var vi endelig helt trygge på at vi skulle bli gamle i dette huset med motorveien på den ene siden og en liten spasertur ned til fjorden på den andre.

 

Da byråkratene kom, forklarte de at dette bare var jobben deres.

– Skaff dere en advokat!

– Dere må være ute av huset innen slutten av 2019.

 

img_20160709_220802For det var ikke du som ringte en tidlig formiddag, Lan Marie. Det var en byråkrat fra Statens Vegvesen som måtte ta den jobben for deg. Rett på sak og temmelig brutalt opplyste han at huset skulle innløses og at man ville komme til oss og snakke om saken snarest og gjerne førstkommende torsdag klokken 10.00.

 

En midlertidig omkjøring ved Strand betyr flere nye hus som må rives og minst 200 millioner i økte kostnader. En unødvendig rasering av nok et bomiljø. Forpurringen av planene om en ny E-18 fra Lysaker til Asker betyr ny usikkerhet og store belastninger på mennesker og miljø langs veien.

 

Det skulle vært deg som kom syklende og fortalte oss dette. Du skulle sett oss rett inn i øynene og sagt at du har stor medfølelse for Indianere i Dakota, men ikke med tusener av mennesker utenfor din egen bygrense.

 

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist

#roadtonowhere

 

Etter forespørsel fra Budstikka om å få publisere innlegget, stod det på trykk i avisen på side 3. lørdag 12. november 2016. På nettsidene til Budstikka ligger innlegget her.

img_20161112_132539-1

 

Fjodor for President

Who do you want?

imagesHillary Clinton?

Donald Trump?

 

 

 

 

No!

You want                                                                                 img_6362           for President!

-Because he’s nastier.

          -Because he smells like fish.

   -Because he can swim.

            -Because he loves icecream.

fjodor_og-palle_2

 

 

 

 

Ti kjappe spørsmål til en rampete torsk

Pål: Hvordan går det med finnene dine? Sitter de fast?

Fjodor: Snakk for deg sjæl!

Pål: Liker du tran?

Fjodor: Tran er for feiginger og kannibaler.

Pål: Hva har du på nattbordet?

Fjodor: Nattbord? Du tror vel ikke at jeg er en dum fisk som ikke skjønner noen ting?

Pål: Hva heter favorittbandet ditt?

Fjodor: Bobby Berg og Landkrabbene, så klart.

Pål: Kan jeg få en liten klem?

Fjodor: IKKE RØR MEG! Mammaen din har en vorte på nesa, forresten.

Pål: Takk for praten.

Fjodor: Jeg er ingen pyse, hvis det er det du tror.

Pål: Nei, da.

Fjodor: Kan jeg få is nå?

Pål: OK.

fjodor_og-palle_2

Sommeren med Fjodor – NY BOK

Med Sommeren med Fjodor vender den rampete torsken tilbake for fullt i form av en høytlesningsbok med splitter nye tegninger av illustratør Morten N. Pedersen.

Sommeren som var kom pappa en dag hjem med torsken Fjodor i vesken sin. Fjodor måtte repareres. Palle fikk jobben med å passe på ham og litt etter litt ble de to gode venner. Nå er det er vinter, snøen laver ned og Palle gjør lekser og tenker tilbake på alt det morsomme og spennende han og Fjodor opplevde sammen.

I Sommeren med Fjodor får leserne igjen høre de spennende historiene om Palle og Fjodor, som tar dem til bunnen av havet, høyt over skyene og på en ufrivillig trikketur i byen. Men hva er det som foregår ute i vedskjulet mens det snør og blåser inn fra havet?  Og hvorfor er det et hull i isen?   I SALG I NOVEMBER 2016

Fjodor_002 lite

Anmeldere om Fjodor går Bananas (2006):

 “Fornøyelig surrealisme. I den kreative, fornøyelige barneboken Fjodor går bananas av Pål H. Christiansen sitter bokstavrimene og surrealismen løst. Mange livsutfordringer for Palle er det blitt plass til på 72 artig illustrerte sider. (…) Håper mange barn vil gå bananas med Fjodor.” Berit Kobro, VG    Terningkast FEM                                                                                 

I utgangspunktet ser eg på lettlesbøkene som pur lesetrening. Eg er derfor ikkje så opptatt av om dei gir lesaren noko meir. Men då eg las Fjodor går bananas av Pål H. Christiansen forstod eg at det faktisk er mulig å kombinere lesetrening med ei kunstoppleving. Eit surrealistisk meisterverk! Atle Berge på NBU’s nettsider.

“Poetiske replikker som minner om Erlend Loes naivisme, kombinert med en absurd historie og lun humor, gjør hans første barnebok Fjodor går bananas til en vellykket «tilpasset» barnebok.” Nina Méd, Dagsavisen

“Den er morsom, vill og gal, og veldig lett å like.” Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

“Et av fjorårets høydepunkt var Pål Christiansens Fjodor går bananas (Damm 2006). Han mestret å fylle et knapt format med humoristisk innhold og ga det begrensede vokabularet poesi og gnist. Han klarte rett og slett å utnytte lettlesbokas potensial og muligheter.” Inger Østenstad, Barnebokkritikk.no

Om Fjodor på skolen (2009):

“Barn i småskolen, som formodentlig er vant med litt mer ordna forhold enn i klassen til Palle etter at Fjodor har gjort sin inntreden, vil garantert synes det er ustyrtelig morsomt når Pål Christiansen skildrer tullballet, rampestrekene og kaoset i kjølvannet av den nye guttens spillopper og utsagn. […] Illustrasjonene utfyller forfatterens svært gode og lesbare tekst på en utmerket måte.”

Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen

Nå flytter Fjodor inn!

Omsider er dagen kommet da Fjodor kan flytte inn i sin egen lille barneforestilling på KulturButikken på Ullevaal Senter! – Dette har jeg ventet på i år og dag. Nå er jeg klar som et egg for å lage noen sprell på scenen 1. oktober, sier den rampete torsken i en kommentar.

Det har gått litt tid siden Ola G. Strømme i O.G. Strømme Centertainment og Pål H. Christiansen ble enige om å starte produksjonen av en barneforestilling bygget på elementer fra de første to bøkene om Fjodor, nemlig Fjodor går bananas og Fjodor i fritt fall. Sammenfallet i tid med lanseringen av boken Sommeren med Fjodor, som utkommer på Cappelen Damm i begynnelsen av november i år er imidlertid perfekt.

– Forestillingen skal jo først og fremst introdusere Fjodor for et  bredt publikum og skal kunne spilles på alle slags arenaer, det være seg kjøpesentre, bibliotek, kulturhus eller i klasserom. Og da passer det godt at premieren kommer litt i forkant av den nye boken, mener forfatteren.

Ola S. AOla S. A

 

Ola G. Strømme har latt seg inspirere av Fjodor og skrevet stykket Fjodor flytter inn.

 

Om stykket

Fjodor er en frekk og freidig torsk med en løs finne. Siden Palles pappa er fiskereparatør, har han tatt Fjodor med hjem for reparasjon.

14355115_1215971568466313_1508487526627351539_n

Men mens pappa er på nye oppdrag, må Palle passe på Fjodor. Fjodor kan godt tenke seg å flytte inn og bli en del av familien. Mamma liker definitivt ikke idéen om å ha Fjodor boende på sofaen.

Men den som tror at Palle & Fjodor gir seg lett, får tro om igjen!

Forestillingen er basert på Pål H. Christiansens bøker om den frekke torsken Fjodor utgitt på Cappelen Damm forlag.

Manus: Ola G. Strømme
Originalmusikk: Felix Janosa

Regi: Kine Marie Øglend og Anne-Lise Henningsen
Skuespillere: Kine Marie Øglend og Anne-Lise Henningsen

Passer for alle barnslige over 3 år. Billetter à kr 90 kjøper du i døren.

Mamma er skeptisk

The life and art of Pauli Ahtisaari. Part 1

By Hobo Highbrow, highbrow@lowbrow.com

When I first met the author Pauli Ahtisaari he was sitting on a bench in a park in Helsinki feeding the ducks. He had just finished volume 20 of his autobiographical work “My Life”. Now was the time to sit down for a couple of minutes before diving into work again with a new novel he was planning called the “The Clumsy Ballerina from Tampere”.

The writer as a young codAhtisaari started talking about his new novel as soon as I sat down beside him. “The Clumsy Ballerina from Tampere” was his first attempt on writing crime fiction and this was how it started out:

One day Marketta Kaukolinna finds a dead body in her garden. Chief Inspector Kaari Vainikainen has to leave her tennis lesson to start investigating a possible murder. The body turns out to be the ballerina Taina Paasio from the Helsinki Balley. Marketta Kaukolinna’s

Pauli Ahtisaari as a young writer at the time when he had already finished the first ten volumes of his autobiographical work “My Life”.  Photo: Antero Ahtisaari

neighbours, Anita Suntila and Teemu Repo, claims to have seen nothing, but Chief Inspector Vainikainen isn’t sure about that. She and her partner Emilia Karonen start out on what shall turn out to be a dangerours travel through the world of classical balley.

– What do you think? said Ahtisaari when he had finished.Pål 03.11.06

– Sounds good, I said.

– Do you like Pizza with pepperoni? he asked.

– No, I said.

– Very well, he said and went away in the direction of a shop selling vacuum cleaners and umbrellas.

                                                                                                 

The writer Pauli Ahtisaari working on his novel “The Clumsy Ballerina from Tampere” in his office in Helsinki. This is the only photo of Ahtisaari as an adult.  Photo: Kari Nummi 

 

The conversation with Mr. Ahtisaari had put me in a strange mood. I stayed there on the bench in the park until the darkness surrounded me and I couldn’t see any of the ducks anymore.

Why had he asked whether I liked pizza with pepperoni?

And who had murdered the ballerina Taina Paasio?

The questions went through my mind over and over again on the way back the hotel where I sat down with my laptop on my knees and googled the name Pauli Ahtisaari.

Header_Helsinki_and_sea“Ahtisaari was born in 1957 in a little village in Karelen in the South-East of Finland. He ran away from home already as a three year old because his father gave him strange names like “Little Cucumber” and “Lazy Squirrel” and his mother only made one dish for every meal: porridge. He travelled around Europe and settled in the south of France. Later he studied potato print in Aix en Provence before publishing his first novel “No more porridge please” in 1962. This was an autobiographical novel about his love-hate relation with his mother, father, brother, sister and dog back in Karelen.”

View from Pauli Ahtisaari’s working room in Helsinki.

 To be continued

 

 

 

 

Humle & Honning goes to Germany

It took 15 years from when my poetic and naivistic novel Humle & Honning was published by Tiden Norsk Forlag in Oslo to it finally being translated to German and being published as an e-book by Saga Egmont this year.

I remember when my publisher Tiden Norsk Forlag went to the Frankfurt Book Fair in 2001. They had made big posters of the covers of the two titles they would expose most heavily at the fair. Humle & Honning was one of them. The posters were glued on cardboard, and I wondered how they would manage to bring them all the way by plane to Frankfurt without damaging them.

Hummel und Honig

The publisher had awarded me, the author of Humle & Honning, with their own literature prize that year, Tidenprisen, for authorship and for Humle & Honning especially. This novel doesn’t resemble any other Norwegian novels, really. A quote from the Danish writer Jens August Schades novel „Sie treffen sich, sie lieben sich, und ihr Herz ist voll süßer Musik“ in the start of the book indicates a poetic playfulness, but also a little darkness underneath it all.

I use to call the book a children’s book for grown ups and a romantic novel. In the 80-ties and 90-ties I had translated a heap of romantic Harlekin-novels to Norwegian, and in Humle & Honning the story more or less follows the same standard pattern as in a romance, but the language and the characters are following their own ways completely.

HUMLOVERSETTELSETiden Norsk Forlag didn’t suceed in Frankfurt at that time. I think I saw the big poster later stowed away somewhere in my publisher’s offices, and I regret I didn’t ask them to give it to me so I could take it home with me. Actually the publishing house was going through turbulent times, and I don’t think they had the connections to sell a book like Humle & Honning to the right publisher in Germany or anywhere else…

A few years ago I was on the lookout for a publisher of e-books for my novel Die Ordnung der Worte, published as hardcover in German with Rockbuch/Edel in 2007 and translated by Christine v. Bülow. Another translator, Gabriele Haefs, pointed the Danish publisher Lindhardt & Ringhof in Copenhagen out to me, a publisher who recently had established an imprint for e-books and audio books by Scandinavian authors in German – Saga Egmont. Within short time Die Ordnung der Worte was on the market both as audio book (read by Sebastian Dunkelberg) and eBook.

When this was done I thought the time was due to let Humle & Honning finally be available in German, as eBook first. A test translation was made by Christine Von Bülow some years before and Saga Egmont agreed to let her translate the rest and publish it as eBook first, then probably as audio book later this year.

Saga Egmont is also planning a print-on-demand service for all their their eBook titles. But most of all I would like to get a proper hardcover edition published with a traditional publisher in Germany.

I knew from the start that this book has a great potential with readers abroad, and of course Germany had to be the first stop.

IMG_7513

Hummel & Honig als E-Book erschienen

Nach „Die Ordnung der Worte” über den selbstgefälligen Besserwisser, jämmerlichen Drecksack, aber ebenso liebenswürdigen Trottel und eigenwilligen Charmeur Hobo Highbrow hier nun ein ganz und gar ungewöhnlicher Roman über die Liebe von Pål H. Christiansen (saga-ebook.hoebu.de):

christiansen_humle_homnningHummel und Honig treffen einander, verlieben sich, ziehen zusammen und erleben so ungefähr alle Höhen und Tiefen einer Beziehung. Aber obwohl Hummel und Honig wie alle Liebespaare streiten, fernsehen, Würstchen zum Mittag essen und sich im Gras lieben, ist doch schwer zu sagen, was für Wesen sie eigentlich sind. Hummel schläft an seinem Kleiderbügel, Honig in ihrem eigenen Haar; er hat neun Zehen am linken Fuß und acht am rechten, und sie verliert bisweilen ihre Muschi.

Der norwegische Literaturkritiker Øystein Rottem beschreibt gute erotische Literatur als eine Kombination von Phantasie und Zärtlichkeit: nicht künstlich, nicht langweilig und auch nicht unverblümt drauflos. Viele Wege führen zum Ziel – und dass es unterschiedliche Möglichkeiten gibt, schöne Erotik zu schildern, beweist Pål H. Christiansen in seinem halbsurrealistischen und naiv prickelnden Buch: So einfach und schön kann man das machen!

AUTORENPORTRÄT Pål H. Christiansen wurde 1958 in Oslo geboren. “Die Ordnung der Worte” ist sein fünfter Roman und sein erster, der in Deutschland erscheint. 2001 erhielt er den Tiden-Preis für sein Buch “Hummel und Honig”. Christiansen lebt in Oslo.

“Eine wundervolle, fantastische, Geschichte über das Verliebtsein, das Anderssein des anderen und die Erotik. Vom ersten Voneinander nicht lassen können, bis zum Leben der Eigenheiten, in der Beziehung. Alles dabei. Besonders schön, dass Christiansen sich nicht in plumpen Beschreibungen des „Aktes“ auslässt, sondern alles surreal, spielerisch und zärtlich verpackt. Sehr Sehr empfehlenswert.”  Karin Braun, Bloggerin

“Es hat mir große Freude gemacht, ihn zu lesen, und ich musste sehr oft schmunzeln… Ich empfehle daher jeden, der Liebesgeschichten mit prickelnder Erotik mal auf andere Art mag und Hummeln toll findet. Diesen Roman zu lesen!”  Lina Nordmeer, Bloggerin und Autorin