Menu

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist og forlegger

Kattivisten Kaspar er klar til kamp

Kaspar er en pådriver for å redde Strand fra rasering. Han vil kjempe så lenge det er tørrfor å få i matskålen!

Han elsker det spennende livet som kattivist. Innimellom tar han seg en tur ned til Jar Tek og ser etter mus. Han synes det skjer for lite og mjauer oss opp av sengen på søndag morgen.

(more…)

Fra en aksjonists dagbok: Kneblet av SVV

Statens Vegvesen durer umusikalsk på og vil kneble opprøret på Strand. Hva skal man si om en part som i det ene øyeblikk banker på døren for ta huset ditt og i neste øyeblikk ikke lar deg få gi uttrykk for uenighet?

Statens Vegvesen har i natt tatt ned våre nylig oppsatte bannere på henholdsvis gangbroen ved Shellstasjonen på Strand og på Høvikbroen med slagord som “Hel Høviktunnel nå” og “Stopp raseringen av Strand”.

Tidligere har Statens Vegvesen også vært med lift og tatt ned et banner på støygjerdet på sjøsiden tvers overfor bussholdeplassen på Strand der det stod “Stans raseringen”.

Vi finner det opprørende at Statens Vegvesen, som selv har kommet med det meningsløse forslaget som medfører ødelegging av Strandområdet, og som har skremt oss og holdt oss på pinebenken i månedsvis, nå i praksis knebler vårt temmelig uskyldige forsøk på gi uttrykk for vår helt rettmessige kamp.

Vi er selvsagt klar over at de nok kan vise til en eller annen paragraf som hjemmel for å ta vekk ting som henger på broene eller støygjerdene, men i dette tilfelle funger fjerningen som en knebling av en sak de selv er dypt involvert i og de burde holde fingrene av fatet.

Med dette har de eskalert en konflikt, og det beklager vi sterkt. Vi kommer ikke til å gi oss med dette!

Bærekraftig eggknusing: Meningsutveksling med Miljøpartiet De

Etter en lengre meningsutveksling med en anonym MDG-representant på facebook 23.1.2017 sitter jeg igjen med noen interessante erfaringer. Den viktigste er at man overhodet ikke bryr seg om konsekvensene av sine beslutninger så lenge de gavner hovedmålet. Dernest at Bærumsmennesker er annenrangs, mens Osloborgere er veldig viktige. 

Denne kommentaren la jeg inn under en sak på MDGs facebookside med tittelen:

“Kunsten å skape en samfunnsfiende –

Behandlingen av MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg er skammelig.”

(more…)

Gutteprat med Rasmus Hansson

Av Pål H. Christiansen

På mine eldre dager har jeg begynt å vandre i skogen. I sommerhalvåret er jeg støtt og stadig å se i Vestmarka eller Bærumsmarka i de utgåtte støvlene mine fra 1972. Jeg liker meg godt blant trærne, langt borte fra bilstøy og kjas og mas. Kropp og sjel finner sammen i en god ro og tankene går sine egne veier.

Ja, dette vet jo du alt om Rasmus, du som elsker isbjørner og det som hører naturen til. Du er nemlig også typen som liker å sette deg ned på en stubbe og sitte der til solen går ned over åsen og du blir frøsen på tærne.

Noen ganger tusler jeg bare på veien innover fra Øverland Gård mot Sæteren Gård, og videre opp de lange bakkene der. Og jeg tenker på at her inne bor det faktisk folk. Langt inni svarte skauen!

Nå vet jeg tilfeldigvis at du bor et stykke oppe i lia fra Øverland Gård, Rasmus. Der har du sannelig funnet deg en trivelig plass, også. Gratulerer med det.

En gang møtte jeg Venstrepolitiker Abid Raja på veien din oppe i skauen der i følge med en gjeng Unge Venstre-sympatisører. De smilte og lo alle sammen og var tydelig så glade over å være sammen ute i finværet. Jeg fikk brosjyre for Venstre og gode greier. Dette var nok også i et valgkampår, ja.

Men du: Er det ikke forbasket trist at partikollegaene dine i Byrådet i Oslo har rotet det til slik med E-18 gjennom bygda vår at det må bygges en ny midlertidig motorvei nede ved Strand – rett gjennom et boligområde?

Du har ikke hørt om det, nei?

Da vet du nok ikke heller det med at huset vårt og flere til på Strand skal rives. Og det på grunn av en unødvendig og dustete motorvei, altså.

Vi er selvfølgelig glade i huset vårt og vil veldig nødig se at det blir knust til pinneved og drøvtygget av sultne gravemaskintenner.

Men kan ikke hus flyttes, da? spør du vel nå.

Det har vi da mange eksempler på, sier du.

Ja, mange gamle hus har blitt revet ned, fraktet avgårde og satt opp igjen i nye omgivelser til glede for nye generasjoner. Sant det, Rasmus.

Nemlig, sier du.

Jeg må si meg enig med deg i at det er fascinerende å kikke på alle husene på Folkemuseet på Bygdøy og på Maihaugen i Lillehammer. Hus med spor av levd liv i forne tider!

Men bilen vår er så liten, Rasmus. Den er bitteliten og tåler ikke stort. Vi har rett og slett ikke tjangs til å få flyttet huset vårt med den.

Kan vi låne bilen din, sier du?

Takk, takk, Rasmus. Du er en god mann.

Kanskje du vil hjelpe oss litt med jobben, også?

Med hammer og brekkjern og godt humør kan to glade gutter flytte fjell, det er sikkert. Ring gjerne den nevenyttige rørleggervennen din Raymond og få med ham. Vi stabler planker og vinduer og løse dørblad på takgrinden på SUVen din og brumm brummer avgårde til en hyggelig tomt et annet sted i Bærum.

Men hvor? Det er en annen sak. Det er vanvittig dyre tomter her omkring, kan du tro.

 

Har du en idé, sier du?

Ja, når du først er inne på det må det da finnes en steinete liten tomt der oppe i skauen ved deg der vi kan sette opp det lille byggmesterhuset vårt fra 1929. Trygt inne i marka vil det ganske riktig verken komme motorveier eller jernbanestasjoner med boligblokker som vil true små koselige hus som vårt. I hvert fall ikke så lenge Guds hånd hviler over markagrensen.

Det tar kanskje mer enn en ettermiddag, dette her. Men resultatet kan bli veldig bra. Vi spanderer pizza underveis selvsagt. Arbeidshansker kan det også bli en råd med.

 

Jeg kommer garantert ikke til å renne ned dørene hos deg i utide.

Jeg har virkelig nok med mitt.

#roadtonowhere

Vi tenner et lys for Edvard Munch og Ekely

At Oslo kommune ikke har stanset bestrebelsene til Selvaag og Bjarne Melgaard forlengst på å klenge seg innpå Munch på Ekely er uhørt.

“Det er lys i huset til Edvard i natt”. Slik åpner et av notatene mine til barnebøkene om Munch på Ekely som jeg holdt på med rundt 1993, men dessverre ikke kom i mål med.

I dag var jeg i arkivene og fant frem materialet fra den gang, og jeg synes jeg var inne på noe fint der. Hadde fått låne materiale for reproduksjon av malerier fra Munch-museet og alt.

Trekker frem dette i dag fordi vi kommer til å tenne et lys for Edvard og Ekely i dag klokken 18.00 her hjemme på Strand. Da er det Lysfest og aksjon for å bevare Edvard Munchs Ekely ved atelieret der inne.

At Oslo kommune ikke har stanset bestrebelsene til Selvaag og Bjarne Melgaard forlengst på å klenge seg innpå Munch på Ekely, føyer seg rett inn i all den uforstand som nå vises blant dem som styrer byen, alt fra fortetning og rasering av boligområder som Grefsen og Smestad til hersing med beboerne langs E18 i Bærum.

Alt dette hadde gjort Edvard Nattevandrer enda mer søvnløs, om han hadde visst hva som skulle skje etter hans død.

Veikrigen som ble barnevern

For noen av oss som var tilstede på kommunestyremøtet i Oslo 16.11, eller fulgte med på nett-TV, ble det en deprimerende affære. Bedre blir det ikke når MDG-byrådene prøver å spille på trafikksikkerheten til Bærums skolebarn i et etterfølgende innlegg i Aftenposten. 

På ett og samme møte maktet det folkevalgte bystyreflertallet å gjøre flere uforståelige krumspring:

  1. Å vedta utidige innsigelser mot Bærum kommunes E18-planer.
  2. Å vedta å gå videre med planer som kan føre til rasering av boligområdet Nedre Grefsen i Oslo.
  3. I tillegg klarte ikke de av byrådene som var tilstede å gjøre ordentlig rede for fremdriften for Fornebubanen, som er et viktig miljøtiltak for å få folk over fra å bruke bil til å bruke kollektive transportmidler mellom Bærum og Oslo.

img_20161116_115736Dette var sannelig et brutalt møte med fremferden til et byråd som har satt seg i hodet at Oslo skal bli klimahovedstad og et utstillingsvindu for rettroende miljøpolitikk.

I et tilsynelatende unnselig innlegg i Aftenposten 28.11.16 fortsetter så byrådene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna E. Marcussen fra MDG på lavmælt vis å blande seg inn i Bærum kommunes gjøren og laden som om ingenting har skjedd.

Det som i Oslo bystyre 16.11.16 ble vedtatt som en formell innsigelse mot Bærums reguleringsplaner for E18 fra Strand til Ramstadsletta, har nå med ett blitt dempet til «forslag til høringsinnspill».

Innspill til reguleringsplaner og innsigelser mot reguleringsplaner er vel ikke helt det samme, alt ettersom innsigelsene medførte at det stikkes kjepper i hjulene for prosessene i Bærum kommune, mens innspill kun hadde vært innspill.

Nå må det gås en runde via Fylkeskommune og kommunaldepartementet for at Bærum skal komme videre med sine helt legitime planer for å bedre miljøet med ny E18 med tunnel fra Strand til Ramstadsletta.

Det etterlatte inntrykk er et Oslobyråd som prøver å styre hele Oslogryta etter eget miljøhode, men ikke klarer å gjøre annet enn ugagn og å etablere en og annen stripe med sykkelvei som ingen egentlig vil ha.

20161128_101004

Konsekvensen av Oslos trenering av en helhetlig reguleringsplan for E18 gjennom Bærum kan blant annet bli, som tidligere påpekt, ekstra kostnader på mange hundre millioner kroner og rasering av et hyggelig boligmiljø på grunn av en unødvendig midlertidig omkjøring ved Strand.

Påfallende er det at Lan Marie Nguyen Berg og Hanna E. Marcussen i det nevnte innlegget i Aftenposten plutselig er blitt rørende opptatt av trygge skoleveier for Bærumsbarn, som om de ikke har nok med å bekymre seg for sikkerheten til hovedstadens egne skolebarn.

Dette rimer svært så dårlig med den fraværende lojaliteten hos byrådene til alle som bor langs E18 i Bærum og som venter på en avklaring i veisaken. Mange har sittet i tiår og ventet på å bli innløst eller få endelig beskjed om at de kan planlegge en fremtid i husene sine langs veien.

Sett fra Bærum er tilliten til MDG og det rødgrønne byrådet i Oslo lik null, og flere og flere i hovedstaden selv vil nok føle det samme for sitt eget folkevalgte byråd i tiden som kommer.

Pål H. Christiansen, Forfatter og journalist    #roadtonowhere

 

Tar ordet #grønne tilbake fra Miljøpartiet dE.

Ordet #grønne tilhører oss alle. Vi kan ikke tillate det misbrukt av ett enkelt politisk parti. 

Noen som trenger ordet #grønne der ute? Vi har det til oppbevaring, litt slitt etter at Miljøpartiet dE har vært uvørne med det altfor lenge. Lånes ut gratis til alle som gjør fornuftig bruk av det til f.eks. “grønne trær”, “grønne menn”, “grønne fingre” – slike ting.

13442374_10209557078392179_6392899081695962466_nVi kan ikke la et parti ta ordet #grønne som gissel og plage og pine det og misbruke det i år etter år. #grønne tilhører oss alle, høyrevelgeren som nyter den #grønne plenen sin med et lite glass hvitvin i solnedgangen, SV-eren som prøver å starte den #grønne bilen sin en råkald vintermorgen. Kjæresteparet som kysser hverandre under den #grønne mistelteinen.

I disse dager utkommer en bok om de legendariske Stuntpoetene som stjal bokstaver fra kulturminister Lars Roar Langslet. Inspirert av deres pionerarbeid og som en hyllest til dem er det nå besluttet å frata Miljøpartiet dE ordet GRØNNE og gi det tilbake til folket og til tingene. Grønne tilhører oss alle.

 

“Som alle andre “ideologier” i tiden tilstreber også økosofien en tankemessig totalitet og speiler en totalitær lengsel,” skriver Stein Mehren et sted i sitt kulturfilosofiske verk Myten og den irrasjonelle fornuft (Aschehoug 1980).

 

 

 

 

 

 

 

 

Utdrag fra Sommeren med Fjodor

Ut og hente ved                                                             

Palle står og kjenner på klærne som henger til tørk i stuen. Den lange underbuksen til pappa er ikke tørr ennå. Ikke pyjamasen til Palle heller.
«Kan vi fyre opp i peisen, pappa?» sier Palle.
Å fyre på peisen er så koselig, synes Palle. Særlig om vinteren når det blåser og er kaldt ute.
«Ja, det kan vi gjøre,» sier pappa.
Palle kan ikke se noe som kan brenne i kurven ved peisen, verken kvister eller planker eller gamle aviser fra i sommer.
«Hva skal vi fyre opp med, da?» spør han.
«Har du noen forslag?» sier pappa.
«Det vi pleier å fyre opp med, vel,» sier Palle.
«Skal vi fyre opp med mammas ukeblader, kanskje?» sier pappa.
«Nei, da blir hun lei seg,» sier Palle.
«Hva med det gamle gjøkuret etter oldefar?» sier pappa.
«Nei, det kan vi i hvert fall ikke gjøre,» sier Palle og ler.
«Da må vi ut og fange ved,» sier pappa.
De trenger ikke ta på seg ytterklær, for vedskjulet ligger rett på den andre siden av gårdsplassen. Døren til skjulet knirker som masten på en gammel seilskute når pappa åpner den. Det er store mellomrom mellom plankene i veggen, så lyset siver inn utenifra.
Noen må ha vært her, for skiene og stavene ligger hulter til bulter i hele skjulet.
«Det var da veldig merkelig,» sier pappa.
Han flytter på skiene og stavene for å få tak i veden. Han stabler opp et lite lass i armene på Palle. Etterpå stabler han et stort lass på seg selv også.
Han ser veldig tenksom ut da de går tilbake. Akkurat som om han prøver å huske hva som skjedde da han var her sist.
«Har du vært i skjulet i det siste?» spør pappa.
«Nei,» sier Palle.
Da de kommer inn i stuen, viser pappa Palle hvordan man fyrer opp veden med fyrstikker, papir og trefliser. Snart brenner det livlig, og de blir sittende og glo inn i flammene. Men det tar ikke lange tiden før det slokker og pappa må tenne opp på nytt.
«Får du det ikke til, pappa?» spør Palle.
«Det gjør jeg vel,» sier pappa.
Men hver gang han får fyr, slukker det igjen.
«Denne veden må være fuktig,» sier pappa. «Fuktig ved brenner ikke. Det er som med lange underbukser. De duger ikke når de er våte.»
«Og gjøkur?» sier Palle.
«Våte gjøkur er det verste av alt,» sier pappa.
Til slutt får pappa det til, og veden brenner med ordentlige flammer inne i peisen. Både Palle og pappa fikk snø oppi tøflene da de var ute, så nå skal det bli godt å varme føttene litt. Pappa lager noen brødskiver med makrell i tomat, og så setter de seg sammen under pleddet i sofaen for å få litt ordentlig varme i seg.
«Denne makrellen hadde jeg ikke klart å reparere,» sier pappa.
«Det sier du alltid,» sier Palle.
«Men det er jo sant!» sier pappa og tygger.
Palle tenker på Hiva Oa. Der er det nok varmt og godt nå. Da de var der på ferie sist sommer, spilte Palle badminton med Fjodor. Pappa krøllet tærne i sanden, og mamma leste ukebladene sine i solen.

 Kjøp Sommeren med Fjodor på ARK

Åpent brev til Lan Marie Nguyen Berg, MDG

Til Oslos byråd for miljø og samferdsel

Det skulle vært du som ringte oss den morgenen, Lan Marie Nguyen Berg. Du skulle spurt om du kunne komme på besøk til oss. Du hadde noe du ville fortelle, sa du, og du ville gjøre det ansikt til ansikt.

img_20160703_134710-1Og når du så kom miljøvennlig trillende på sykkelen din ned den lille bakken til huset vårt ved Strand, ville du bremse opp slik barn gjør det på singelen og smile. Du ville si hvor hyggelig det var her hos oss og kommentere sjasminen som henger utover gårdsplassen og syrinene som venter på en ny vår.

Inne på glassverandaen vår ville du kikke på gipsavstøpningene av barnehender på veggen og i stuen på de siste rosekvistene vi hadde klippet og tatt med inn før frosten tok dem. Du ville klappe katten vår.

Du hadde med deg tre croissanter med sjokolade inni. Og mens vi drakk kaffe og spiste croissanter ville du vennlig og tålmodig forklare oss hvorfor huset vårt måtte rives. At konsekvensen av den politiske hestehandelen om Oslo-pakke 3 innebar at planene om en ny E-18 gjennom Bærum og Asker ville stoppe ved Strand. At vårt lille paradis langs motorveien i Bærum måtte ofres fordi 150 mennesker i Oslo dør for tidlig hvert år på grunn av luftforurensning.

 

Det var bare noen uker før du skulle komme at byråkratene i Statens Vegvesen viste oss det vi trodde var den ferdige planen for ny E-18 på et hyggelig informasjonstreff.

– Huset deres blir stående, sa de og forklarte hva strekene på tegningene betydde.

– Vi skal ikke ta noe av hagen deres, heller.

– Det kommer en sykkelvei på utsiden av gjerdet.

– Bare forsyn dere med kaffe, sa de.

 

Den kvelden snakket vi om rosene vi skulle plante i hagen. Om alt vi skulle ordne. Det hadde noen år vært temmelig klart at vi ikke ble berørt av utbyggingen, at vi fortsatt skulle veksle blikk med rådyrene som har sitt eldgamle tråkk gjennom hagen vår og få et glimt av grevlingen når den tasset over singelen i grålysningen. Men nå var vi endelig helt trygge på at vi skulle bli gamle i dette huset med motorveien på den ene siden og en liten spasertur ned til fjorden på den andre.

 

Da byråkratene kom, forklarte de at dette bare var jobben deres.

– Skaff dere en advokat!

– Dere må være ute av huset innen slutten av 2019.

 

img_20160709_220802For det var ikke du som ringte en tidlig formiddag, Lan Marie. Det var en byråkrat fra Statens Vegvesen som måtte ta den jobben for deg. Rett på sak og temmelig brutalt opplyste han at huset skulle innløses og at man ville komme til oss og snakke om saken snarest og gjerne førstkommende torsdag klokken 10.00.

 

En midlertidig omkjøring ved Strand betyr flere nye hus som må rives og minst 200 millioner i økte kostnader. En unødvendig rasering av nok et bomiljø. Forpurringen av planene om en ny E-18 fra Lysaker til Asker betyr ny usikkerhet og store belastninger på mennesker og miljø langs veien.

 

Det skulle vært deg som kom syklende og fortalte oss dette. Du skulle sett oss rett inn i øynene og sagt at du har stor medfølelse for Indianere i Dakota, men ikke med tusener av mennesker utenfor din egen bygrense.

 

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist

#roadtonowhere

 

Etter forespørsel fra Budstikka om å få publisere innlegget, stod det på trykk i avisen på side 3. lørdag 12. november 2016. På nettsidene til Budstikka ligger innlegget her.

img_20161112_132539-1

 

Fjodor for President

Who do you want?

imagesHillary Clinton?

Donald Trump?

 

 

 

 

No!

You want                                                                                 img_6362           for President!

-Because he’s nastier.

          -Because he smells like fish.

   -Because he can swim.

            -Because he loves icecream.

fjodor_og-palle_2