Kattivisten Kaspar er klar til kamp

Kaspar er en pådriver for å redde Strand fra rasering. Han vil kjempe så lenge det er tørrfor å få i matskålen!

 

 

 

 

 

 

Han elsker det spennende livet som kattivist. Innimellom tar han seg en tur ned til Jar Tek og ser etter mus. Han synes det skjer for lite og mjauer oss opp av sengen på søndag morgen.

 

Hver dag sitter han på trappen og venter på at Statens Vegvesen skal dukke opp i toppen av bakken med nye ubehagelige beskjeder. Det vil han slett ikke ha noe av. Det kommer bare ikke på tale!

 

 

 

 

 

 

 

 

Takk for støtten, Kaspar!

 

 

 

 

 

#kattivist

Fra en aksjonists dagbok: Kneblet av SVV

Statens Vegvesen durer umusikalsk på og vil kneble opprøret på Strand. Hva skal man si om en part som i det ene øyeblikk banker på døren for ta huset ditt og i neste øyeblikk ikke lar deg få gi uttrykk for uenighet?

Statens Vegvesen har i natt tatt ned våre nylig oppsatte bannere på henholdsvis gangbroen ved Shellstasjonen på Strand og på Høvikbroen med slagord som “Hel Høviktunnel nå” og “Stopp raseringen av Strand”.

Tidligere har Statens Vegvesen også vært med lift og tatt ned et banner på støygjerdet på sjøsiden tvers overfor bussholdeplassen på Strand der det stod “Stans raseringen”.

Vi finner det opprørende at Statens Vegvesen, som selv har kommet med det meningsløse forslaget som medfører ødelegging av Strandområdet, og som har skremt oss og holdt oss på pinebenken i månedsvis, nå i praksis knebler vårt temmelig uskyldige forsøk på gi uttrykk for vår helt rettmessige kamp.

Vi er selvsagt klar over at de nok kan vise til en eller annen paragraf som hjemmel for å ta vekk ting som henger på broene eller støygjerdene, men i dette tilfelle funger fjerningen som en knebling av en sak de selv er dypt involvert i og de burde holde fingrene av fatet.

Med dette har de eskalert en konflikt, og det beklager vi sterkt. Vi kommer ikke til å gi oss med dette!

Veien til La La Lan Land. Kapittel 1

Det demokratiske underskuddet stiger i byen under de frodige åsene. Hvem har egentlig makten i Rådhuset i La La Lan Land? Hva slags spill foregår i korridorene og bak lukkede dører? Hvem har vært i bingen med hvem? Dette er ting selv journalistene i sladderpressen snur ryggen til av redsel for å ikke bli tilgodesett ved neste utdeling av tilskudd til innkjøp av el-sykkel.

Solen stod inn gjennom vinduet i Rådhuset i La La Lan Land og lyste opp tennene til GrønneLan så kraftig at Røde Raymond nesten ble blendet av hvitfargen der han satt og fiklet med mobiltelefonen. GrønneLan hadde den lille grønne kjolen på i dag og så veldig fresh ut, syntes Raymond. Det var ikke til å stikke under kontorstolen.

-Vi må gjøre noe med Indre Oslofjord, Røde Raymond, sa GrønneLan og satte seg på kanten av skrivebordet til byrådslederen.

Røde Raymond fortsatte med å fikle med mobiltelefonen. Han hadde sett scenen fra Love Actually åtte ganger på Youtube der Hugh Grant danser ned trappen i Downing Street No. 10 og nå samlet han mot til å begynne med å øve inn dansetrinnene.

– Jo, jo, sa han uten å se opp.

– De Bærumsfolkene kommer inn i hit i stimer, sa GrønneLan.

– Jasså? sa Røde Raymond.

– Det er et problem for byen, sa GrønneLan.

– Hmmm, mumlet Røde Raymond og studerte Grants moves nok en gang på skjermen.

Det var et påfunn av bystyregruppen til Miljøpartiet De i forbindelse med julebordet i Rådhuset at han skulle spille inn sin egen versjon av scenen i Downing Street. Snart kom byrådet for Byutvikling for sjekke at han vrikket på baken nøyaktig som Hugh Grant. Hun tolererte overhodet ingen slinger i valsen.

– Ser du Nesodden og øyene i Bærum og Askerlandet der ute? sa GrønneLan.

Røde Raymond snudde på hodet og kikket ut på utsikten mot fjorden. Det var den som hadde trollbundet ham mest den gangen han var her første gang på besøk. Det var den som gjorde at han så veldig gjerne ville bli byrådsleder.

-Vakkert, sa han og nikket veldig med hodet.

-Vi må få gjort noe med det der. Fort, sa GrønneLan.

-Det er vel bare hyggelig med litt folk i byen, sa Raymond.

-Folk? sa GrønneLan.

-Mennesker, da, sa Røde Raymond.

-Det er La La Lan Lands befolkning som har valgt oss. Husk det, sa GrønneLan.

-Sant det, GrønneLan.

-Torsken er også et miljøproblem. Den kommer inn hit og skiter i havnebassenget og slår med halen. Vi må få orden på det der, Raymond.

– Torsken, også?

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven

– Du har ikke glemt den Grønne Kløften?

– Nei, det har jeg da ikke, protesterte Røde Raymond.

– Hva blir det til?

– Som du vil, GrønneLan.

– Og så vil jeg ha bredere sykkelveier.- Og vimpler på alle sykler der det står “I love La La Lan Land” på.

– Skal se på det, GrønneLan. Skal se på det. Nå må jeg øve.

GrønneLan forsvant ut av kontoret uten å lukke døren etter seg. Røde Raymond sukket og gikk bort og lukket den etter henne. Lan trodde visst han var like tilgjengelig som 7-eleven-butikken på Carl Berner. At han aldri ble sliten av å ha folk rundt seg.

Sånn var de egentlig alle byrådsdamene. De kom rennende rett inn uten å banke på døren til kontoret. En gang satt han og så på VM-stafett i langrenn og gikk glipp av selve innspurten. Det var skikkelig ergerlig!

Han hadde sagt det til byråden for eldre-, helse- og sosialtjenester på den siste fredagspilsen.

– Du er sikkert bare høysensitiv, Raymond, sa Inga Marte.

– Høy på hva? sa Røde Raymond.

– Du er som en app som bare går og går og tar masse strøm, forklarte Inga Marte.

– Vet du forresten hvordan jeg blir kvitt noen apper på telefonen? spurte Røde Raymond.

– Du trenger vel ikke Ruter-appen? sa Inga Marte. – Den tar masse strøm, vet du.

– Bare ta den bort, sa Røde Raymond.

Han likte å snakke med Inga Marte. Hun forstod ham. Han hadde tross alt sin bakgrunn i Sosialistisk Venstreparti.

 

 

Bærekraftig eggknusing: Meningsutveksling med Miljøpartiet De

Etter en lengre meningsutveksling med en anonym MDG-representant på facebook 23.1.2017 sitter jeg igjen med noen interessante erfaringer. Den viktigste er at man overhodet ikke bryr seg om konsekvensene av sine beslutninger så lenge de gavner hovedmålet. Dernest at Bærumsmennesker er annenrangs, mens Osloborgere er veldig viktige. 

Denne kommentaren la jeg inn under en sak på MDGs facebookside med tittelen:

“Kunsten å skape en samfunnsfiende –

Behandlingen av MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg er skammelig.”

Pål H. Christiansen
Pål H. Christiansen Hvis Lan er så modig, vil jeg gjerne ha et utførlig svar på mitt Åpne brev til henne fra noen måneder tilbake. Men det kommer ikke. For her er det makta som rår. Det kommer til å ligge atskillige lik i lasten til Miljøpartiet De ettersom det siger frem i det øde landskapet.http://www.phc.no/…/apent-brev-til-lan-marie-nguyen…/

 

Skjul 12 svar
Tomas Løvås-Vidal
Tomas Løvås-Vidal Leste innlegget ditt. Forventer du at alle politikere skal kontakte alle som blir direkte berørt av politikken som føres eller gjelder dette kun Lan?
Liker · Svar · 8 · 7 t

 

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønne Hei Pål, utbyggingen av E18 er noe vi i De Grønne har vært mot hele veien. Vi mener pengene brukes best på mer samfunnsnyttige, effektive og miljøvennlige transportformer. Planleggingen, reguleringen og gjennomføringen av utbyggingen ligger i hovedsak hos Bærum kommune og Veivesenet.

Lan Marie Nguyen Berg har deltatt i forhandlingene om Oslopakke 3 for å redusere motorveiutbyggingen, få mer miljøvennlige bomsatser og større investeringer i kollektiv, sykkel og gange. E18-planene som har vært på bordet så langt, vil gi mer trafikk, forurensing og køproblemer i Oslo og Akershus, og er helt i strid med Oslos behov.

Dette er ikke hennes personlige standpunkt. Berg representerte hele bystyreflertallet i Oslo i forhandlingene, som har vært samstemte i dette kravet. Det er naturligvis dramatisk for dem som må flytte som følge av store utbygginger, og vi forstår godt at du er provosert over denne prosessen. Samtidig må vi anerkjennne at det er uunngåelig at slike store samferdselsprosjekter påvirker folk direkte, Vi synes det er veldig viktig at folk får informasjon underveis og ikke lever under for mye usikkerhet. Samtidig må det være mulig for Oslos befolkning å få et ord med i laget om samferdselsprosjekter til flere titalls milliarder, som kan påføre store deler av befolkningen mer foruresing, mer kø og mer trafikk.

Liker · Svar · 5 · 5 t

 

Pål H. Christiansen
Pål H. Christiansen Tomas Løvås-Vidal Konsekvensene av Oslopakkeforliket for menneskene langs E18 har blitt fullstendig dysset ned av MDG og Byrådet, og i dette tilfelle burde noen, og kanskje særlig Lahn i kraft av sin stilling, gått ut og tatt ansvaret for og snakket ut om konsekvensene. Det har ikke blitt gjort og det er feigt.

 

Miljøpartiet De Grønne
Miljøpartiet De Grønne Pål H. Christiansen Hei, det har vært snakk om å dysse noe ned, kontakten med dem som blir berørt går via veivesenet. Hvis vi har forstått det riktig, så er det ikke første gang husene langs veien trues av riving som følge av den korte avstanden til veien. Dette har vi stor forståelse for at er vanskelig og trist for dem som berøres. Vi syns også det er synd dersom det er slik at dere er blitt gitt motstridende beskjeder om hva som skulle skje.
Liker · Svar · 5 t

 

Pål H. Christiansen
Pål H. Christiansen Som politikere må MDG og de andre partiene i byråd ta innover seg og vurdere de menneskelige konsekvensene av sine beslutninger. Her bør vi kunne ha særlig høye forventninger til MDG. Det gjelder selv om konsekvensene rammer mennesker utenfor Oslos bygrense. Det kan umulig ha blitt gjort i dette tilfelle. Man gjemmer seg bak Vegvesenets byråkrater! Det hører ingen steder hjemme. Mann dere opp og gå ut og ta ansvar offentlig for de lidelsene dere nå påfører en masse mennesker. Da snakker jeg ikke bare om nye hus som skal rives, men om uvissheten hos folk som blir syke av å gå år ut og år inn uten å vite hvor det bærer hen, langs store deler av strekningen vi snakker om. Folks tålegrense er nådd for lengst, og dere legger sten til byrden. Noen kommer til å ta sin død av dette, det er jeg sikker på.
Liker · Svar · 4 t

 

Miljøpartiet De Grønne
Miljøpartiet De Grønne Pål H. Christiansen Ja, utbyggingen av veien og planene for det har jo pågått i mangfoldige år, og vi forstår godt at det kan ta på å aldri helt vite hva som skal skje med hjemmet ettersom tiden skrider fremover. Politikk er som du sier alltid avveininger mellom konsekvenser for folk. Byrådet i Oslo har også ansvar for å ta med konsekvensene for alle de 200.000 menneskene som lever i rød sone for luftforurensing. Grunnen til at Mdg gikk mot utbygging av E18, var hensynet til disse. Vi mener mer eksos, mer biler og forurensing ikke vil gagne befolkningen som har stemt oss inn i byrådet i Oslo.
Liker · Svar · 3 t

 

Pål H. Christiansen
Pål H. Christiansen Og derfor mener dere altså at dere har moralsk rett til å bedrive et maktspill som skader tusener av mennesker i en annen kommune? Denne tankegangen dere utviser her kommer til å skade dere stort på sikt. Den er rett og slett ikke bærekraftig. Livet til velgerne i Oslo er ikke er mer verdt enn livene til Bærumsfolk. Dere kommer til å tape ansikt på denne saken og har kun dere selv å takke.
Liker · Svar · 2 t

 

Miljøpartiet De Grønne
Miljøpartiet De Grønne Pål H. Christiansen Hei, hvilke tusener av mennesker er det du henviser til? Ut fra det du har skrevet tidligere, snakker vi om 2-3 hus, som er årsaken til din frustrasjon. En frustrasjon vi forstår godt. Det er nok mange som helst skulle ha sett motorveien bygget, og så er det også en god del som er enige med oss i at det var en riktig prioritering å flytte 50 milliarder kroner fra et veldig dyrt motorveiprosjekt, over til finansiering av fornebubanen (som vil komme innbyggerne i Akershus til gode), nytt signalanlegg for t-banen for raskere bane og nye t-banestasjoner. Det vil komme mange mennesker både i Oslo og Akershus til gode. Avtalen om oslopakke 3 er forøvrig undertegnet av politikere i både Oslo og Akershus.
Liker · Svar · 2 t

 

Pål H. Christiansen
Pål H. Christiansen Dere vet utmerket godt hva dette dreier seg om. “Snakker om 2-3 hus”?. Eller er dere faktisk helt uten kunnskap i saken? Hvem bor bak husene som blir revet og får en midlertidig motorvei 7 meter fra hushjørnet? Vi snakker om mange hundre mennesker som berøres direkte av endringene som må gjøres etter Oslopakke 3. I tillegg er det skapt uvisshet for tusenere av mennesker langs hele strekningen. Og enda flere som vil ha en stor miljøeffekt av en tunnel fra Strand til Ramstadsletta nå. Jeg tar i mitt Åpne Brev utgangspunkt i en personlig historie for å vise hvordan maktovergrep foregår i vår tid. MDG og Byrådet er en del av dette overgrepet som dreier seg om noe mye større. Blant annet at MDG har et dypt problem i sin måte å tenke politikk på som ikke vil holde i lengden. Jeg utfordrer dere nå til å følge opp denne debatten i media, men først orientere dere i saken. Og da tenker jeg på konsekvensene for menneskene som bor her langs E-18.
Liker · Svar · 2 t

 

Miljøpartiet De Grønne
Miljøpartiet De Grønne Pål H. Christiansen Vi er nok uenige i at dette er et maktovergrep. Men håper du har fått noe ut av denne samtalen i det minste. Vi har prøvd å beskrive bakgrunnen for at det ble som det ble på den beste måten vi klarte. Det er helt greit at du er uenig i vår politikk, og vi kan forstå at du er uenig i at huset ditt nå må rives. Men vi har prøvd å beskrive avveiningene som lå til grunn for vedtaket i Akershus, Oslo, Ap, SV, MDG, Høyre. Vi prøver å føre en politikk som er til det gode for de fleste, noen ganger lykkes vi, av og til ikke. Ha en fin kveld videre.
Liker · Svar · 2 · 1 t

 

Gutteprat med Rasmus Hansson

På mine eldre dager har jeg begynt å vandre i skogen. I sommerhalvåret er jeg støtt og stadig å se i Vestmarka eller Bærumsmarka i de utgåtte støvlene mine fra 1972. Jeg liker meg godt blant trærne, langt borte fra bilstøy og kjas og mas. Kropp og sjel finner sammen i en god ro og tankene går sine egne veier.

Ja, dette vet jo du alt om Rasmus, du som elsker isbjørner og det som hører naturen til. Du er nemlig også typen som liker å sette deg ned på en stubbe og sitte der til solen går ned over åsen og du blir frøsen på tærne.

Noen ganger tusler jeg bare på veien innover fra Øverland Gård mot Sæteren Gård, og videre opp de lange bakkene der. Og jeg tenker på at her inne bor det faktisk folk. Langt inni svarte skauen!

Nå vet jeg tilfeldigvis at du bor et stykke oppe i lia fra Øverland Gård, Rasmus. Der har du sannelig funnet deg en trivelig plass, også. Gratulerer med det.

En gang møtte jeg Venstrepolitiker Abid Raja på veien din oppe i skauen der i følge med en gjeng Unge Venstre-sympatisører. De smilte og lo alle sammen og var tydelig så glade over å være sammen ute i finværet. Jeg fikk brosjyre for Venstre og gode greier. Dette var nok også i et valgkampår, ja.

Men du: Er det ikke forbasket trist at partikollegaene dine i Byrådet i Oslo har rotet det til slik med E-18 gjennom bygda vår at det må bygges en ny midlertidig motorvei nede ved Strand – rett gjennom et boligområde?

Du har ikke hørt om det, nei?

Da vet du nok ikke heller det med at huset vårt og flere til på Strand skal rives. Og det på grunn av en unødvendig og dustete motorvei, altså.

Vi er selvfølgelig glade i huset vårt og vil veldig nødig se at det blir knust til pinneved og drøvtygget av sultne gravemaskintenner.

Men kan ikke hus flyttes, da? spør du vel nå.

Det har vi da mange eksempler på, sier du.

Ja, mange gamle hus har blitt revet ned, fraktet avgårde og satt opp igjen i nye omgivelser til glede for nye generasjoner. Sant det, Rasmus.

Nemlig, sier du.

Jeg må si meg enig med deg i at det er fascinerende å kikke på alle husene på Folkemuseet på Bygdøy og på Maihaugen i Lillehammer. Hus med spor av levd liv i forne tider!

Men bilen vår er så liten, Rasmus. Den er bitteliten og tåler ikke stort. Vi har rett og slett ikke tjangs til å få flyttet huset vårt med den.

Kan vi låne bilen din, sier du?

Takk, takk, Rasmus. Du er en god mann.

Kanskje du vil hjelpe oss litt med jobben, også?

Med hammer og brekkjern og godt humør kan to glade gutter flytte fjell, det er sikkert. Ring gjerne den nevenyttige rørleggervennen din Raymond og få med ham. Vi stabler planker og vinduer og løse dørblad på takgrinden på SUVen din og brumm brummer avgårde til en hyggelig tomt et annet sted i Bærum.

Men hvor? Det er en annen sak. Det er vanvittig dyre tomter her omkring, kan du tro.

 

Har du en idé, sier du?

Ja, når du først er inne på det må det da finnes en steinete liten tomt der oppe i skauen ved deg der vi kan sette opp det lille byggmesterhuset vårt fra 1929. Trygt inne i marka vil det ganske riktig verken komme motorveier eller jernbanestasjoner med boligblokker som vil true små koselige hus som vårt. I hvert fall ikke så lenge Guds hånd hviler over markagrensen.

Det tar kanskje mer enn en ettermiddag, dette her. Men resultatet kan bli veldig bra. Vi spanderer pizza underveis selvsagt. Arbeidshansker kan det også bli en råd med.

 

Jeg kommer garantert ikke til å renne ned dørene hos deg i utide.

Jeg har virkelig nok med mitt.

#roadtonowhere

Vi tenner et lys for Edvard Munch og Ekely

At Oslo kommune ikke har stanset bestrebelsene til Selvaag og Bjarne Melgaard forlengst på å klenge seg innpå Munch på Ekely er uhørt.

“Det er lys i huset til Edvard i natt”. Slik åpner et av notatene mine til barnebøkene om Munch på Ekely som jeg holdt på med rundt 1993, men dessverre ikke kom i mål med.

I dag var jeg i arkivene og fant frem materialet fra den gang, og jeg synes jeg var inne på noe fint der. Hadde fått låne materiale for reproduksjon av malerier fra Munch-museet og alt.

Trekker frem dette i dag fordi vi kommer til å tenne et lys for Edvard og Ekely i dag klokken 18.00 her hjemme på Strand. Da er det Lysfest og aksjon for å bevare Edvard Munchs Ekely ved atelieret der inne.

At Oslo kommune ikke har stanset bestrebelsene til Selvaag og Bjarne Melgaard forlengst på å klenge seg innpå Munch på Ekely, føyer seg rett inn i all den uforstand som nå vises blant dem som styrer byen, alt fra fortetning og rasering av boligområder som Grefsen og Smestad til hersing med beboerne langs E18 i Bærum.

Alt dette hadde gjort Edvard Nattevandrer enda mer søvnløs, om han hadde visst hva som skulle skje etter hans død.

Veikrigen som ble barnevern

For noen av oss som var tilstede på kommunestyremøtet i Oslo 16.11, eller fulgte med på nett-TV, ble det en deprimerende affære. Bedre blir det ikke når MDG-byrådene prøver å spille på trafikksikkerheten til Bærums skolebarn i et etterfølgende innlegg i Aftenposten. 

På ett og samme møte maktet det folkevalgte bystyreflertallet å gjøre flere uforståelige krumspring:

  1. Å vedta utidige innsigelser mot Bærum kommunes E18-planer.
  2. Å vedta å gå videre med planer som kan føre til rasering av boligområdet Nedre Grefsen i Oslo.
  3. I tillegg klarte ikke de av byrådene som var tilstede å gjøre ordentlig rede for fremdriften for Fornebubanen, som er et viktig miljøtiltak for å få folk over fra å bruke bil til å bruke kollektive transportmidler mellom Bærum og Oslo.

img_20161116_115736Dette var sannelig et brutalt møte med fremferden til et byråd som har satt seg i hodet at Oslo skal bli klimahovedstad og et utstillingsvindu for rettroende miljøpolitikk.

I et tilsynelatende unnselig innlegg i Aftenposten 28.11.16 fortsetter så byrådene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna E. Marcussen fra MDG på lavmælt vis å blande seg inn i Bærum kommunes gjøren og laden som om ingenting har skjedd.

Det som i Oslo bystyre 16.11.16 ble vedtatt som en formell innsigelse mot Bærums reguleringsplaner for E18 fra Strand til Ramstadsletta, har nå med ett blitt dempet til «forslag til høringsinnspill».

Innspill til reguleringsplaner og innsigelser mot reguleringsplaner er vel ikke helt det samme, alt ettersom innsigelsene medførte at det stikkes kjepper i hjulene for prosessene i Bærum kommune, mens innspill kun hadde vært innspill.

Nå må det gås en runde via Fylkeskommune og kommunaldepartementet for at Bærum skal komme videre med sine helt legitime planer for å bedre miljøet med ny E18 med tunnel fra Strand til Ramstadsletta.

Det etterlatte inntrykk er et Oslobyråd som prøver å styre hele Oslogryta etter eget miljøhode, men ikke klarer å gjøre annet enn ugagn og å etablere en og annen stripe med sykkelvei som ingen egentlig vil ha.

20161128_101004

Konsekvensen av Oslos trenering av en helhetlig reguleringsplan for E18 gjennom Bærum kan blant annet bli, som tidligere påpekt, ekstra kostnader på mange hundre millioner kroner og rasering av et hyggelig boligmiljø på grunn av en unødvendig midlertidig omkjøring ved Strand.

Påfallende er det at Lan Marie Nguyen Berg og Hanna E. Marcussen i det nevnte innlegget i Aftenposten plutselig er blitt rørende opptatt av trygge skoleveier for Bærumsbarn, som om de ikke har nok med å bekymre seg for sikkerheten til hovedstadens egne skolebarn.

Dette rimer svært så dårlig med den fraværende lojaliteten hos byrådene til alle som bor langs E18 i Bærum og som venter på en avklaring i veisaken. Mange har sittet i tiår og ventet på å bli innløst eller få endelig beskjed om at de kan planlegge en fremtid i husene sine langs veien.

Sett fra Bærum er tilliten til MDG og det rødgrønne byrådet i Oslo lik null, og flere og flere i hovedstaden selv vil nok føle det samme for sitt eget folkevalgte byråd i tiden som kommer.

Pål H. Christiansen, Forfatter og journalist    #roadtonowhere

 

Tar ordet #grønne tilbake fra Miljøpartiet dE.

Ordet #grønne tilhører oss alle. Vi kan ikke tillate det misbrukt av ett enkelt politisk parti. 

Noen som trenger ordet #grønne der ute? Vi har det til oppbevaring, litt slitt etter at Miljøpartiet dE har vært uvørne med det altfor lenge. Lånes ut gratis til alle som gjør fornuftig bruk av det til f.eks. “grønne trær”, “grønne menn”, “grønne fingre” – slike ting.

13442374_10209557078392179_6392899081695962466_nVi kan ikke la et parti ta ordet #grønne som gissel og plage og pine det og misbruke det i år etter år. #grønne tilhører oss alle, høyrevelgeren som nyter den #grønne plenen sin med et lite glass hvitvin i solnedgangen, SV-eren som prøver å starte den #grønne bilen sin en råkald vintermorgen. Kjæresteparet som kysser hverandre under den #grønne mistelteinen.

I disse dager utkommer en bok om de legendariske Stuntpoetene som stjal bokstaver fra kulturminister Lars Roar Langslet. Inspirert av deres pionerarbeid og som en hyllest til dem er det nå besluttet å frata Miljøpartiet dE ordet GRØNNE og gi det tilbake til folket og til tingene. Grønne tilhører oss alle.

 

“Som alle andre “ideologier” i tiden tilstreber også økosofien en tankemessig totalitet og speiler en totalitær lengsel,” skriver Stein Mehren et sted i sitt kulturfilosofiske verk Myten og den irrasjonelle fornuft (Aschehoug 1980).

 

 

 

 

 

 

 

 

Utdrag fra Sommeren med Fjodor

Ut og hente ved                                                                                                                      Kjøp boken på ARK

Palle står og kjenner på klærne som henger til tørk i stuen. Den lange underbuksen til pappa er ikke tørr ennå. Ikke pyjamasen til Palle heller.

«Kan vi fyre opp i peisen, pappa?» sier Palle.

Å fyre på peisen er så koselig, synes Palle. Særlig om vinteren når det blåser og er kaldt ute.

«Ja, det kan vi gjøre,» sier pappa.

Palle kan ikke se noe som kan brenne i kurven ved peisen, verken kvister eller planker eller gamle aviser fra i sommer.

«Hva skal vi fyre opp med, da?» spør han.cover-sommeren-lite

«Har du noen forslag?» sier pappa.

«Det vi pleier å fyre opp med, vel,» sier Palle.

«Skal vi fyre opp med mammas ukeblader, kanskje?» sier pappa.

«Nei, da blir hun lei seg,» sier Palle.

«Hva med det gamle gjøkuret etter oldefar?» sier pappa.

«Nei, det kan vi i hvert fall ikke gjøre,» sier Palle og ler.

«Da må vi ut og fange ved,» sier pappa.

De trenger ikke ta på seg ytterklær, for vedskjulet ligger rett på den andre siden av gårdsplassen. Døren til skjulet knirker som masten på en gammel seilskute når pappa åpner den. Det er store mellomrom mellom plankene i veggen, så lyset siver inn utenifra.

Noen må ha vært her, for skiene og stavene ligger hulter til bulter i hele skjulet.

«Det var da veldig merkelig,» sier pappa.

Han flytter på skiene og stavene for å få tak i veden. Han stabler opp et lite lass i armene på Palle. Etterpå stabler han et stort lass på seg selv også.

Han ser veldig tenksom ut da de går tilbake. Akkurat som om han prøver å huske hva som skjedde da han var her sist.

«Har du vært i skjulet i det siste?» spør pappa.

«Nei,» sier Palle.

Da de kommer inn i stuen, viser pappa Palle hvordan man fyrer opp veden med fyrstikker, papir og trefliser. Snart brenner det livlig, og de blir sittende og glo inn i flammene. Men det tar ikke lange tiden før det slokker og pappa må tenne opp på nytt.

«Får du det ikke til, pappa?» spør Palle.

«Det gjør jeg vel,» sier pappa.

Men hver gang han får fyr, slukker det igjen.

«Denne veden må være fuktig,» sier pappa. «Fuktig ved brenner ikke. Det er som med lange underbukser. De duger ikke når de er våte.»

«Og gjøkur?» sier Palle.

«Våte gjøkur er det verste av alt,» sier pappa.

Til slutt får pappa det til, og veden brenner med ordentlige flammer inne i peisen. Både Palle og pappa fikk snø oppi tøflene da de var ute, så nå skal det bli godt å varme føttene litt. Pappa lager noen brødskiver med makrell i tomat, og så setter de seg sammen under pleddet i sofaen for å få litt ordentlig varme i seg.

«Denne makrellen hadde jeg ikke klart å reparere,» sier pappa.

«Det sier du alltid,» sier Palle.

«Men det er jo sant!» sier pappa og tygger.

Palle tenker på Hiva Oa. Der er det nok varmt og godt nå. Da de var der på ferie sist sommer, spilte Palle badminton med Fjodor. Pappa krøllet tærne i sanden, og mamma leste ukebladene sine i solen.