Oslo trenger gruppeterapi straks

Etter mer enn tre år med skrekkveldet til det rødgrønne byrådet i Oslo, som har påvirket livet til folk langt utenfor bygrensen, er det på tide å sende inn terapeutene i sirkusmanesjen.

At byrådets fasade har begynt å krakelere er ikke noe nytt, men i den siste tiden er tegnene på at desperasjonen brer seg blant toppolitikerne i hovedstaden blitt tydeligere og tydeligere.

Raymond Johansen medgir åpent i media at han raser mot bilister og syklister i trafikken. Inga Marte Thorkildsen griner og skriker i møter. Hanna Markussen og Lan Marie Berg tryller frem lystløgner og pynter på undersøkelser så de tror det selv. De lytter ikke til annet enn sitt eget partiprogram og lukker øynene for realitetene i byen de er satt til å styre.

Grunnen er selvsagt at de skjønner at de er på gyngende grunn. Strategien de velger er å gyve på for å gjennomføre mest mulig av sin destruktive politikk før valget i september.

Det mest alvorlige er imidlertid at den rødgrønne propagandaen har klart å skape en splittelse i befolkningen som vi ikke kjente til før.

Grunnen til at Fabian Stang var en populær ordfører var ikke fordi han var fra Høyre, men fordi de fleste følte at han skapte et felleskap og et samhold i Oslo, til tross for partipolitisk uenighet.

Dette samholdet er på få år totalt smuldret bort.

Byrådet har blant annet bidratt til å forsterke et skille mellom bilister og syklister gjennom sin propaganda som er helt ødeleggende. 

Faktum er at de fleste av oss er både bilister, syklister, fotgjengere og kollektivreisende om hverandre, og vi vil bare ha en by der vi kan fungere best mulig sammen.

Splittelsen går nå tvers gjennom familiene, der ungdom og voksne snart ikke kan snakke sammen om politikk.

Når skal de unge komme på banen og stikke fingeren inn i sideflesket på Raymond og banden hans og stille dem de vanskelige spørsmålene?

Det må ta en slutt. Oslo må ha terapi.


Share this:

Leave a Reply