Menu

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist og forlegger

Livet på Ekely: Edvard Nattevandrer

Edvard er våken igjen i natt. Han står ved vinduet og lytter til stillheten. 

Etter at de begynte å bygge det nye huset mellom trærne nede på kollen, ble det støy fra gravemaskiner og lastebiler dagen lang. Det ble vanskelig å få gjort noe på dagtid.
Og etter at det ble ferdig begynte skuelystne mennesker å dukke opp for å se på det merkelige huset, som mest av alt lignet på en mislykket flyvemaskin. 
Edvard kan høre dem skravle og rope når han er ute i hagen hos hundene sine. Bilene deres står parkert over alt og stenger adkomsten for andre i området.
Turistene er over seg av begeistring over den verdensberømte kunstnerens grensesprengende boligbyggverk.
– Er det ikke fantastisk, gammer’n? roper de til Edvard når de tilfeldigvis får øye på ham fra veien.
– Kjenner du ham? Vet du at han skal dø her? spør de.
– Du er heldig som har fått en slik verdenssensasjon i nærheten. Sånt noe har vi verken i New York, Berlin eller Tokyo, sier de.

Da knurrer Bamse, Boy og Muff lavt mot de fremmede. Edvard klapper hundene og holder dem tett inntil seg. Han svarer aldri.

Men om natten er det stille. Edvard vandrer rundt i rommene sine og ser på lysene fra byen. Dødshuset ligger som en truende skygge mellom trærne.

Leave a Reply