Menu

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist og forlegger

Veien til La La Lan Land – en oppdatering

Av Hobo Highbrow

Det er opprør i La La Lan Land. Men sjefen i hovedstaden, Røde Raymond, har fremdeles en drøm om at byen hans skal trekke til seg 200.000 nye innbyggere. At La La Lan Land skal bli verdens klima-hovedstad. At hver stasjon på Holmenkollbanen skal ha et høyhus som strekker seg opp gjennom skyene.

“Veien til La La Lan Land” ble skrevet og lagt ut våren, sommeren og høsten 2017 frem til Stortingvalget i september. Kapitlene ble skrevet ganske spontant og uten kritisk gjennomgang, gjerne på mobiltelefon mellom andre gjøremål.

Føljetongen har blitt fulgt og lest av mange, og det har kommet veldig ulike reaksjoner. Når teksten nå er trukket tilbake inntil videre og levert inn på skriverksted for overhaling, skifting av olje og tennplugger, er det ikke fordi enkelte politikere, som kanskje føler at de er modeller for noen i “Veien til La La Lan Land”, har vært ute og klaget over at de er trakassert av media og på facebook i sin alminnelighet.

Det er ikke utelukket at teksten kan gjenoppstå i en annen form på et senere tidspunkt. Om noen har synspunkter i den anledning – gi gjerne lyd fra dere i kommentarfeltet.

Sagt om Veien til La La Lan Land:

“Overraskende useriøst.”

Er jo noe av det bedre jeg har lest på lenge!”

“Fantastisk bra skrevet. Jeg elsker humoren og ironien. Venter på fortsettelsen….Tusen takk!”

“Prøver vi ikke å oppdra barna våre til ikke å mobbe? Skam deg!! Du må gjerne være uenig i politikken, men dette er bare pinlig.”

“Første gang lurte jeg på om dette ble for mye, men det blir bare bedre og bedre. Du har en skarp og vittig penn.”

“Kjempebra – fortsett!!!”

“Slike kommentarer svekker gruppa nei til ødelegging av nedre Grefsen. Useriøst!”

“Bør leses

“Flott! Det drar seg til nå.”

“Tull prat!”

FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

 

“Som alle andre “ideologier” i tiden tilstreber også økosofien en tankemessig totalitet og speiler en totalitær lengsel.”

Stein Mehren, Myten og den irrasjonelle fornuft (Aschehoug 1980).

Leave a Reply