Menu

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist og forlegger

Veien til La La LAN land. Kapittel 11

Av Hobo Highbrow 

Røde Raymond får erfare at Bærums fuglehunder er akkurat så tissetrengte som ryktene sier i Groruddalen. Det gjør ham fly forbannet. Men tar Bærums ordfører telefonen når han ringer henne fra motorveien?

Trafikken sto bom stille. Røde Raymond og GrønneLan satt tafatte og kikket ut av hvert sitt bilvindu, men det var ikke stort de så. Røyken fra de brennende bildekkene drev forbi og stengte sikten i alle retninger.  Men bak røyken et sted hørte de ropene fra aksjonistene som hadde samlet seg litt lenger fremme. Og enda lenger borte fra kom lyden av sirener som nærmet seg.

– Helvetes egoistiske klimaskeptikere, sa GrønneLan.
– Premiefjols!! istemte Raymond.
– Idioter! sa GrønneLan.
– Fjompete eplehageterrorister, repliserte Raymond.

GrønneLan så på ham. – Hva sa du?

– Eplehageterrorister, gjentok Røde Raymond.
– Liker du ikke epler, Raymond? sa GrønneLan.

Røde Raymond svarte ikke. Han hadde fått øye på en av strøkets fuglehunder som hadde forvillet seg ut på motorveien og nå vimset mellom bilene. Den snuste på bildekkene med samme åndsforlatte uttrykk som opposisjonen i bystyret når de var på jakt etter gode motargumenter mot å bygge høyhus i ett strekk fra Lysaker til Sinsenkrysset. Raymond smilte litt for seg selv.

Telefonen ringte. Det var Robert.

– Hvor er du? spurte Robert.
– I Bærum et sted, sa Raymond.

Nå løftet den imbesile fuglebikkja det ene benet og sendte en lysegul stråle på bakhjulet til byrådsbilen. Raymond rykket til og la hånden på dørhåndtaket.

– Jeg skulle bare tipse deg om at det er Biff a la Lindstrøm til lunsj i kantinen her i dag, sa Robert.
– Du vet jeg ikke spiser kjøtt, sa Røde Raymond.
– Å? sa Robert.
– Det er noe med klimaavtrykket, sa Raymond.
– Er GrønneLan der? spurte Robert.
– Hun sitter her med meg. Det er kø, sa Røde Raymond og avsluttet samtalen.

Det var allerede en stor dam rundt bilen da Røde Raymond åpnet døren og gikk ut på veien. De nypussete skoene hans klasket rett ned i dammen så spruten sto.

Bikkja så på ham et øyeblikk, så fortsatte den med jobben og lot seg ikke affisere mer av at byrådslederen i La La LAN Land hadde meldt sin ankomst.

Raymond bannet. Nå fikk det være nok. Dette var opplagt en politisk sammensvergelse.

Ordføreren i Bærum skulle få høre fra ham med det samme. Han tok frem mobilen igjen og slo nummeret til Lisbeth.

En ting var å være uenige i sak, en annen var ren sjikane og hærverk fra nabokommunens hunder på La La LAN Lands biler.

 

Neste kapittel

Tidligere kapitler

Leave a Reply