Menu

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist og forlegger

Veien til La LA LAN Land. Kapittel 7

Av Hobo Highbrow

Det nærmer seg avgang til den store miljøkonferansen i Langtvekkistan. Men hvor er det blitt av GrønneLan? Og hvorfor er det så folksomt langs E18 og Ring 3?

Neste morgen stod Røde Raymond nydusjet og nygredd og ventet utenfor huset sitt da byrådsbilen svingte inn på gårdsplassen og bremset opp foran de nypussete skoene hans.  Sjåføren trykket på en knapp og bakdøren løftet seg slik at den grønngrønne kofferten til GrønneLan kom til syne i bagasjerommet. Nå fikk den selskap av Røde Raymonds rødrøde. Bortsett fra sjåføren selv var det ingen å se inne i bilen.

Røde Raymond hadde fulgt listen til GrønneLan til punkt og prikke da han pakket kofferten kvelden før. Øverst på listen stod “10 klimasmarte truser i resirkulerbart materiale”, truser som Røde Raymond ifølge GrønneLan bare kunne stappe rett i en blomsterpotte etter bruk, tilføre en skvett vann – og så ble det heimedyrka økologiske tomater på kort tid.

Helt aldeles genialt bærekraftig, mente byråden for miljø og samferdsel; frøene var allerede sydd inn i sømmene på trusen og skapte ikke ubehag eller gnagsår før de begynte å spire.

Dernest var det den kortreiste øko-deodoranten uten verken parabener, duft eller særlig effekt. Og en rekke andre klimasmarte plagg og gjenstander som Røde Raymond tok med for at oppholdet i Langtvekkistan skulle bli preget av god stemning og bli så vellykket som overhodet mulig på alle vis.

– Hvor er GrønneLan? spurte Raymond da han satte seg inn i baksetet.
– I Sandvika, sa sjåføren.

Sandvika lå i nabokommunen Bærum i motsatt retning av flyplassen, og var et område GrønneLan av gode grunner sjelden satte bena sine i. Etter at hun fikk stukket kjepper i hjulene for den lenge planlagte utbyggingen av E18 vest for La La LAN Land, slapp hun ikke lenger unna med det hvite smilet sitt på de kanter.

Røde Raymond så på klokken. Heldigvis hadde de beregnet god tid. Men hva i helsike gjorde GrønneLan i Sandvika på denne tiden av døgnet?

Svaret fikk han like etter da nyhetene slo inn på bilradioen med direktesending fra togstasjonen i Bærums hovedstad. Der var det stor festivitas med hornorkester og glutenfrie boller og brus. Anledningen var at byråden for miljø og samferdsel i La La LAN Land og fylkesordføreren i Akershus i fellesskap avduket de nye sykkelstativene av tang og tare som skulle utplasseres ved alle kollektivknutepunkter fra Asker til Eidsvoll, La La LAN Land inkludert.

– Dette må da bli fryktelig dyrt? spurte reporteren fra NRK på direkten.
– Det kommer an på hva du mener med dyrt, repliserte GrønneLan kvikt utover eteren.
– Etter hva vi forstår er det snakk om flere hundre millioner kroner?
– Jeg skjønner hva du tenker på, sa byråden.
– Kunne ikke de pengene heller brukes i eldreomsorgen?
– Jeg skjønner hva du tenker på. Men hvis du antyder at dette er sløsing med penger, så vil jeg heller tatt en titt på planene for ny E18, som vil beløpe seg til 42 milliarder kroner minst, sa GrønneLan.

Man kunne høre fylkesordføreren fra Høyre prøve å si noe i bakgrunnen, men hun kom heldigvis ikke til orde ettersom GrønneLan holdt skravla i gang om betydningen av innovativ utnyttelse av marine ressurser langs vår langstrakte kyst, konstaterte Røde Raymond tilfreds.

 

Neste kapittel:

Tidligere kapitler

Leave a Reply