Menu

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist og forlegger

Veien til La La Lan Land. Kapittel 6

Av Hobo Highbrow

Det begynner å bli skrint med kjøtt i kantinen i rådhuset i La La LAN Land. Det rumler høylytt i magene på enkelte byrådsmedlemmer. Kan det komme til å påvirke byrådsamarbeidet på sikt?

– Alle vil bo i La La LAN Land, sa Robert. – Skal vi nekte dem det?

Finansbyråden stod foran byrådslederen i køen i kantinen og forsynte seg med lunsj. Han lesset opp med karbonader, poteter og brun saus på tallerkenen, som om han var på vei til hytta og hadde stanset på en veikro i Gudbrandsdalen.

Raymond var imponert over at Robert ga så blanke i instruksene fra byråden for miljø og samferdsel om å spise mindre kjøtt.

– Neida, sa Raymond. – Her er alle velkomne.

– Fattig som rik, sa Robert.

– Svart, hvit, gul eller blå, sa Raymond.

– Ja, nå snakker vi hudfarge, Raymond, ikke partier? sa Robert.

– Selvsagt, sa Raymond.

 

Nå var det hans tur. Og han var usikker på hva han skulle forsyne seg med.  Disken med vegetarretter hadde vokst noe voldsomt i det siste. Det var vegetariske biffer og bøffer og benløse fugler uten tilsetningsstoffer av noen art.  Alt laget av kortreiste nøtter fra Hakkebakkeskogen.  Men det så ikke noe godt ut.

– Men si meg, Raymond. – Hvorfor vil egentlig alle bo i La La LAN Land?

– Vi har det beste 17de mai-toget i verden, sa Raymond.

– Det er sant, sa Robert og nikket.

– Men har vi jobber nok til dem? spurte Raymond

– De kan faen meg jobbe på NAV. Det er nok å drive med der, sa Robert.

 

Raymond hadde utrolig lyst på kjøtt. Men GrønneLan stod litt lenger bak i køen og hun ble så sur på ham når han ikke sørget for å bidra til vekst i det kommunale innkjøpet av vegetarisk og økologisk. Han rasket til seg en økosalat og diltet etter Robert til et ledig bord.

– Og så er det den pølsebua på Kampen, sa Robert da de hadde satt seg ned.

– Å, ja! Elsker de pølsene der, sa Raymond og rotet i salaten sin med gaffelen.

– Olsenbandefilmene, utbrøt Robert. – De er spilt inn her i La La LAN Land.

– De er gøyale! ropte Raymond.

– Stor kunst, sa Robert seg enig.

– Vi må ta en videokveld når jeg er tilbake fra Langtvekkistan, Robert, sa Raymond.

– Det må vi, sa Robert.

– Da blir det øl og pølser!

– Klabert, sa Robert.

 

Neste kapittel:

Tidligere kapitler

 

Comments

Grønn says:

Vegetarmat er godt det, om man gidder å smake på det.

Pål H. Christiansen says:

Visst er det mye godt å spise uten kjøtt i.

Leave a Reply