Menu

Pål H. Christiansen

Forfatter, journalist og forlegger

Veien til La La Lan Land – en oppdatering

Av Hobo Highbrow

Det er opprør i La La Lan Land. Men sjefen i hovedstaden, Røde Raymond, har fremdeles en drøm om at byen hans skal trekke til seg 200.000 nye innbyggere. At La La Lan Land skal bli verdens klima-hovedstad. At hver stasjon på Holmenkollbanen skal ha et høyhus som strekker seg opp gjennom skyene.

“Veien til La La Lan Land” ble skrevet og lagt ut våren, sommeren og høsten 2017 frem til Stortingvalget i september. Kapitlene ble skrevet ganske spontant og uten kritisk gjennomgang, gjerne på mobiltelefon mellom andre gjøremål.

Føljetongen har blitt fulgt og lest av mange, og det har kommet veldig ulike reaksjoner. Når teksten nå er trukket tilbake inntil videre og levert inn på skriverksted for overhaling, skifting av olje og tennplugger, er det ikke fordi enkelte politikere, som kanskje føler at de er modeller for noen i “Veien til La La Lan Land”, har vært ute og klaget over at de er trakassert av media og på facebook i sin alminnelighet.

Det er ikke utelukket at teksten kan gjenoppstå i en annen form på et senere tidspunkt. Om noen har synspunkter i den anledning – gi gjerne lyd fra dere i kommentarfeltet.

Sagt om Veien til La La Lan Land:

“Overraskende useriøst.”

Er jo noe av det bedre jeg har lest på lenge!”

“Fantastisk bra skrevet. Jeg elsker humoren og ironien. Venter på fortsettelsen….Tusen takk!”

“Prøver vi ikke å oppdra barna våre til ikke å mobbe? Skam deg!! Du må gjerne være uenig i politikken, men dette er bare pinlig.”

“Første gang lurte jeg på om dette ble for mye, men det blir bare bedre og bedre. Du har en skarp og vittig penn.”

“Kjempebra – fortsett!!!”

“Slike kommentarer svekker gruppa nei til ødelegging av nedre Grefsen. Useriøst!”

“Bør leses

“Flott! Det drar seg til nå.”

“Tull prat!”

FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

 

“Som alle andre “ideologier” i tiden tilstreber også økosofien en tankemessig totalitet og speiler en totalitær lengsel.”

Stein Mehren, Myten og den irrasjonelle fornuft (Aschehoug 1980).

Barnehagebarna elsker Mons og Mona

Med de populære Mons og Mona-pixibøkene har Pål H. Christiansen og Morten N. Pedersen nådd frem til titusener av barnehagebarn i hele Norge. I høst kom de første tre innbundne bøkene om Mons og Mona på Cappelen Damm forlag.

Dermed er et nytt kapittel påbegynt i historien om Mons og Mona, som begynte i 2010, da Pål og Morten lagde de første tre pixibøkene i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Bøkene har blitt delt ut til barn i barnehager som er påmeldt prosjektet 5 om dagen barnehage. Siden har en tredje pixibok kommet til og et aktivitetshefte. Alt alt er disse bøkene trykket opp i et samlet opplag på fantastiske 800.000 eksemplarer.

– Mange av pixibøkene der hjemme er nok lest i filler. Vi er derfor glade for at Cappelen Damm har villet satse på Mons og Mona som ordentlige bøker som kan leve lenge og glede mange flere barn. Og også for at det nå utvikles nye historier som utgis på Cappelen Damm alene, sier Pål og Morten.

De tre bøkene som er utgitt denne høsten på Cappelen Damm er Mons og Mona handler, Mons og Mona lager grønnsaksuppe og Mons og Mona lager kjøkkenhage. Den siste er helt ny og ikke utgitt som pixibok.

Neste bok i serien planlegges utgitt i mars 2018 og har tittelen Mons og Mona lager smoothie.

Bøkene kan kjøpes i bokhandelen eller direkte fra Cappelen Damm

 

Terningkast 20 av 20!

“De tre bøkene jeg har lest og herved anmelder, er Mons og Mona handler mat, Mons og Mona lager suppe, og Mons og Mona på godtejakt. Og gjett om jeg har lest dem mange ganger! De er så spennende, at disse bøkene raser man igjennom gang på gang på gang i løpet av en kveld. Dette er ikke bøkene man gir vekk etter endt lesning – nei, man tar vare på dem og leser dem på nytt og på nytt helt til det bare er filler igjen.”

Fanget av boken – bokblogger

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Sonhos de Grandeza

Follow the translation in progress to Portuguese by Igor Brito of Pål H. Christiansen novel Drømmer om storhet (The Scoundrel Days of Hobo Highbrow):

  • Capitulo 1-2 pdf : “O outono era definitivamente minha estação. Um momento de reflexão. Um momento de ponderar os grandes questionamentos existenciais. De reiniciar aquilo que eu havia deixado pra trás,quando a primavera me prendeu em sua luz e ao cântico de seus pássaros. Quando escrevi meus melhores trabalhos que não fossem no outono? Sob a luz dispersa de minha velha luminária, vestindo um paletó caseiro, as palavras criavam asas, caindo como a chuva no asfalto escuro lá fora.”
  • Capitulo 3 pdf: “O a-ha sabia. Eles sentiram a apetência análoga às edições modernas de Knut Hamsun em Londres, como ratos entre monturos e extratos da cidade. Viveram na esperança e na certeza de que tinham algo muito grande para a pequena Noruega, como uma força que explodira no peito, a voejar alto sobre o fariasísmo social-democrático da Noruega. É claro que os problemas perfilavam-se, porém eles combatiam-nos. Há quem diga que tratara de sorte. Não para eles. Tinha a ver com talento e como o discernimento de Harket, Furuholmen e Waaktaar foram concebidos num só.”
  • Capitulo 4 pdf:  “- Não viste meus discos do a-ha por aí? – eu disse.
    – Já olhaste debaixo do sofá? – perguntou Haagen, um tanto quanto vago, porém pelo menos teve uma proposta.
    Olhei para onde um dia o sofá lá esteve. Vi um par de meias ímpares cobertas pelo pó e mais alguma coisa semelhante à torradas e queijo de cabra. Ou seria patê de fígado de cerdo? Até onde podia lembrar, eu não tinha tais itens em casa, e também não pretendia ir a fundo no caso.

More soon!

Translator Igor Brito and Paul Waaktaar Savoy.

 

Title photo: Author Pål H. Christiansen in Ouro Preto, Brazil, 1982.

Strandfolket: Vi krever E18-avklaring NÅ!

Beboerne på Strand er under konstant press på grunn av den uavklarte situasjonen rundt E-18. Det går på helsen løs. Nå må det politisk miljøet legge alt spill til side og la oss komme ut av en uutholdelig gisselsituasjon.

Fremleggingen av Nasjonal Transportplan rett før påske inneholdt gode nyheter for beboerne på Strand i Bærum, hvis hus og nabolag står i fare for å bli ødelagt av Oslo-pakke 3-forliket fra juni i fjor mellom Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune. I kjølvannet av kompromisset har det som kjent oppstått en politisk maktkamp der vi befinner oss midt i skuddlinjen.

(more…)

Kattivisten Kaspar er klar til kamp

Kaspar er en pådriver for å redde Strand fra rasering. Han vil kjempe så lenge det er tørrfor å få i matskålen!

Han elsker det spennende livet som kattivist. Innimellom tar han seg en tur ned til Jar Tek og ser etter mus. Han synes det skjer for lite og mjauer oss opp av sengen på søndag morgen.

(more…)

Fra en aksjonists dagbok: Kneblet av SVV

Statens Vegvesen durer umusikalsk på og vil kneble opprøret på Strand. Hva skal man si om en part som i det ene øyeblikk banker på døren for ta huset ditt og i neste øyeblikk ikke lar deg få gi uttrykk for uenighet?

Statens Vegvesen har i natt tatt ned våre nylig oppsatte bannere på henholdsvis gangbroen ved Shellstasjonen på Strand og på Høvikbroen med slagord som “Hel Høviktunnel nå” og “Stopp raseringen av Strand”.

Tidligere har Statens Vegvesen også vært med lift og tatt ned et banner på støygjerdet på sjøsiden tvers overfor bussholdeplassen på Strand der det stod “Stans raseringen”.

Vi finner det opprørende at Statens Vegvesen, som selv har kommet med det meningsløse forslaget som medfører ødelegging av Strandområdet, og som har skremt oss og holdt oss på pinebenken i månedsvis, nå i praksis knebler vårt temmelig uskyldige forsøk på gi uttrykk for vår helt rettmessige kamp.

Vi er selvsagt klar over at de nok kan vise til en eller annen paragraf som hjemmel for å ta vekk ting som henger på broene eller støygjerdene, men i dette tilfelle funger fjerningen som en knebling av en sak de selv er dypt involvert i og de burde holde fingrene av fatet.

Med dette har de eskalert en konflikt, og det beklager vi sterkt. Vi kommer ikke til å gi oss med dette!

Bærekraftig eggknusing: Meningsutveksling med Miljøpartiet De

Etter en lengre meningsutveksling med en anonym MDG-representant på facebook 23.1.2017 sitter jeg igjen med noen interessante erfaringer. Den viktigste er at man overhodet ikke bryr seg om konsekvensene av sine beslutninger så lenge de gavner hovedmålet. Dernest at Bærumsmennesker er annenrangs, mens Osloborgere er veldig viktige. 

Denne kommentaren la jeg inn under en sak på MDGs facebookside med tittelen:

“Kunsten å skape en samfunnsfiende –

Behandlingen av MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg er skammelig.”

(more…)

Gutteprat med Rasmus Hansson

Av Pål H. Christiansen

På mine eldre dager har jeg begynt å vandre i skogen. I sommerhalvåret er jeg støtt og stadig å se i Vestmarka eller Bærumsmarka i de utgåtte støvlene mine fra 1972. Jeg liker meg godt blant trærne, langt borte fra bilstøy og kjas og mas. Kropp og sjel finner sammen i en god ro og tankene går sine egne veier.

Ja, dette vet jo du alt om Rasmus, du som elsker isbjørner og det som hører naturen til. Du er nemlig også typen som liker å sette deg ned på en stubbe og sitte der til solen går ned over åsen og du blir frøsen på tærne.

Noen ganger tusler jeg bare på veien innover fra Øverland Gård mot Sæteren Gård, og videre opp de lange bakkene der. Og jeg tenker på at her inne bor det faktisk folk. Langt inni svarte skauen!

Nå vet jeg tilfeldigvis at du bor et stykke oppe i lia fra Øverland Gård, Rasmus. Der har du sannelig funnet deg en trivelig plass, også. Gratulerer med det.

En gang møtte jeg Venstrepolitiker Abid Raja på veien din oppe i skauen der i følge med en gjeng Unge Venstre-sympatisører. De smilte og lo alle sammen og var tydelig så glade over å være sammen ute i finværet. Jeg fikk brosjyre for Venstre og gode greier. Dette var nok også i et valgkampår, ja.

Men du: Er det ikke forbasket trist at partikollegaene dine i Byrådet i Oslo har rotet det til slik med E-18 gjennom bygda vår at det må bygges en ny midlertidig motorvei nede ved Strand – rett gjennom et boligområde?

Du har ikke hørt om det, nei?

Da vet du nok ikke heller det med at huset vårt og flere til på Strand skal rives. Og det på grunn av en unødvendig og dustete motorvei, altså.

Vi er selvfølgelig glade i huset vårt og vil veldig nødig se at det blir knust til pinneved og drøvtygget av sultne gravemaskintenner.

Men kan ikke hus flyttes, da? spør du vel nå.

Det har vi da mange eksempler på, sier du.

Ja, mange gamle hus har blitt revet ned, fraktet avgårde og satt opp igjen i nye omgivelser til glede for nye generasjoner. Sant det, Rasmus.

Nemlig, sier du.

Jeg må si meg enig med deg i at det er fascinerende å kikke på alle husene på Folkemuseet på Bygdøy og på Maihaugen i Lillehammer. Hus med spor av levd liv i forne tider!

Men bilen vår er så liten, Rasmus. Den er bitteliten og tåler ikke stort. Vi har rett og slett ikke tjangs til å få flyttet huset vårt med den.

Kan vi låne bilen din, sier du?

Takk, takk, Rasmus. Du er en god mann.

Kanskje du vil hjelpe oss litt med jobben, også?

Med hammer og brekkjern og godt humør kan to glade gutter flytte fjell, det er sikkert. Ring gjerne den nevenyttige rørleggervennen din Raymond og få med ham. Vi stabler planker og vinduer og løse dørblad på takgrinden på SUVen din og brumm brummer avgårde til en hyggelig tomt et annet sted i Bærum.

Men hvor? Det er en annen sak. Det er vanvittig dyre tomter her omkring, kan du tro.

 

Har du en idé, sier du?

Ja, når du først er inne på det må det da finnes en steinete liten tomt der oppe i skauen ved deg der vi kan sette opp det lille byggmesterhuset vårt fra 1929. Trygt inne i marka vil det ganske riktig verken komme motorveier eller jernbanestasjoner med boligblokker som vil true små koselige hus som vårt. I hvert fall ikke så lenge Guds hånd hviler over markagrensen.

Det tar kanskje mer enn en ettermiddag, dette her. Men resultatet kan bli veldig bra. Vi spanderer pizza underveis selvsagt. Arbeidshansker kan det også bli en råd med.

 

Jeg kommer garantert ikke til å renne ned dørene hos deg i utide.

Jeg har virkelig nok med mitt.

#roadtonowhere

Vi tenner et lys for Edvard Munch og Ekely

At Oslo kommune ikke har stanset bestrebelsene til Selvaag og Bjarne Melgaard forlengst på å klenge seg innpå Munch på Ekely er uhørt.

“Det er lys i huset til Edvard i natt”. Slik åpner et av notatene mine til barnebøkene om Munch på Ekely som jeg holdt på med rundt 1993, men dessverre ikke kom i mål med.

I dag var jeg i arkivene og fant frem materialet fra den gang, og jeg synes jeg var inne på noe fint der. Hadde fått låne materiale for reproduksjon av malerier fra Munch-museet og alt.

Trekker frem dette i dag fordi vi kommer til å tenne et lys for Edvard og Ekely i dag klokken 18.00 her hjemme på Strand. Da er det Lysfest og aksjon for å bevare Edvard Munchs Ekely ved atelieret der inne.

At Oslo kommune ikke har stanset bestrebelsene til Selvaag og Bjarne Melgaard forlengst på å klenge seg innpå Munch på Ekely, føyer seg rett inn i all den uforstand som nå vises blant dem som styrer byen, alt fra fortetning og rasering av boligområder som Grefsen og Smestad til hersing med beboerne langs E18 i Bærum.

Alt dette hadde gjort Edvard Nattevandrer enda mer søvnløs, om han hadde visst hva som skulle skje etter hans død.

Veikrigen som ble barnevern

For noen av oss som var tilstede på kommunestyremøtet i Oslo 16.11, eller fulgte med på nett-TV, ble det en deprimerende affære. Bedre blir det ikke når MDG-byrådene prøver å spille på trafikksikkerheten til Bærums skolebarn i et etterfølgende innlegg i Aftenposten. 

På ett og samme møte maktet det folkevalgte bystyreflertallet å gjøre flere uforståelige krumspring:

  1. Å vedta utidige innsigelser mot Bærum kommunes E18-planer.
  2. Å vedta å gå videre med planer som kan føre til rasering av boligområdet Nedre Grefsen i Oslo.
  3. I tillegg klarte ikke de av byrådene som var tilstede å gjøre ordentlig rede for fremdriften for Fornebubanen, som er et viktig miljøtiltak for å få folk over fra å bruke bil til å bruke kollektive transportmidler mellom Bærum og Oslo.

img_20161116_115736Dette var sannelig et brutalt møte med fremferden til et byråd som har satt seg i hodet at Oslo skal bli klimahovedstad og et utstillingsvindu for rettroende miljøpolitikk.

I et tilsynelatende unnselig innlegg i Aftenposten 28.11.16 fortsetter så byrådene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna E. Marcussen fra MDG på lavmælt vis å blande seg inn i Bærum kommunes gjøren og laden som om ingenting har skjedd.

Det som i Oslo bystyre 16.11.16 ble vedtatt som en formell innsigelse mot Bærums reguleringsplaner for E18 fra Strand til Ramstadsletta, har nå med ett blitt dempet til «forslag til høringsinnspill».

Innspill til reguleringsplaner og innsigelser mot reguleringsplaner er vel ikke helt det samme, alt ettersom innsigelsene medførte at det stikkes kjepper i hjulene for prosessene i Bærum kommune, mens innspill kun hadde vært innspill.

Nå må det gås en runde via Fylkeskommune og kommunaldepartementet for at Bærum skal komme videre med sine helt legitime planer for å bedre miljøet med ny E18 med tunnel fra Strand til Ramstadsletta.

Det etterlatte inntrykk er et Oslobyråd som prøver å styre hele Oslogryta etter eget miljøhode, men ikke klarer å gjøre annet enn ugagn og å etablere en og annen stripe med sykkelvei som ingen egentlig vil ha.

20161128_101004

Konsekvensen av Oslos trenering av en helhetlig reguleringsplan for E18 gjennom Bærum kan blant annet bli, som tidligere påpekt, ekstra kostnader på mange hundre millioner kroner og rasering av et hyggelig boligmiljø på grunn av en unødvendig midlertidig omkjøring ved Strand.

Påfallende er det at Lan Marie Nguyen Berg og Hanna E. Marcussen i det nevnte innlegget i Aftenposten plutselig er blitt rørende opptatt av trygge skoleveier for Bærumsbarn, som om de ikke har nok med å bekymre seg for sikkerheten til hovedstadens egne skolebarn.

Dette rimer svært så dårlig med den fraværende lojaliteten hos byrådene til alle som bor langs E18 i Bærum og som venter på en avklaring i veisaken. Mange har sittet i tiår og ventet på å bli innløst eller få endelig beskjed om at de kan planlegge en fremtid i husene sine langs veien.

Sett fra Bærum er tilliten til MDG og det rødgrønne byrådet i Oslo lik null, og flere og flere i hovedstaden selv vil nok føle det samme for sitt eget folkevalgte byråd i tiden som kommer.

Pål H. Christiansen, Forfatter og journalist    #roadtonowhere